Innholdsrik førjulstid. I helgen hadde vi «Jentenes julebord». Hu mor proppa seg full med antibiotika og tørket støv av skoene. Litt sliten og redusert, men det gikk fort over. Ingenting ikke litt vin, kombinert med antibiotika, ikke kan kurere.

Kveldens snapchat. Her ser dere effekten av 3 uker med trippelkur antibiotika:

 12398747_10156239764000315_1290389022_o

Så, fyllesyk og jævlig, bar det til jobb og så handling av julegaver. I år henger jeg så sinnsykt langt etter at det nesten er litt flaut. Jeg er den som kommer til å stå utenfor butikkene på julaften, sammen med alle mennene som ikke har fått med seg at det er jul, og hastekjøpe de siste gavene. Fail.

Men, vi kom oss ut i skogen og hugget juletre. Det gjør jeg og Adrian hvert år, så denne julen var intet unntak. Det ser jo ikke ut i måneskinn, men siden vi alltid feirer jul hos mamma, er det egentlig bare symbolsk at vi hugger og pynter et her.

I går fylte også mitt lille englebarn 6 år. Det er så mye på en gang. Jul, død, sykdom og feiring, alt på samme tid. Jeg var på graven hennes, tente lys og gråt…som vanlig. Lille barnet mitt, hele seks år skulle hun ha vært nå. Merkelig tanke og noe som markant setter en brems i meg og en demper på hele julestemningen.

Men, nå er det jul. Adrian kommer først. Nå er det røkelse, juletv og vi skal henge opp julestrømpen på peisen. Endelig har vi peis vi kan henge julestrømpen på!

Ha en strålende lille julaften, alle sammen.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

Tag's :

Her er jeg tilbake, etter en pause. Jeg har vært syk ganske lenge, og vi har hatt sykdom blant de fleste i familien. Da blir alt annet satt bort, ikke bare blogg, men jobb, arrangementer og alt. I denne perioden vurderte jeg faktisk å legge ned bloggen. Jeg tenker daglig at jeg burde blogge, men så er ikke tiden, lysten og ideene synkronisert. Men, så innså jeg at det ikke er verdt å gi fra seg hele denne jobben, bare på grunn av noen dårlige perioder. Jeg har tross alt drevet med dette i seks år, så noen små avbrekk må man bare ta med seg.
Jeg føler julen bare har kommet som et slag i trynet nå, og det slo meg i dag morges at det er julaften på torsdag. Jeg som hadde så mange planer for alt som skulle fikses og ordnes, syns alt bare har føket forbi. Men jeg tror Adrian er ganske fornøyd. Vi har hatt bakedager, pakket inn julegaver og pyntet. I vår familie har vi alltid pyntet juletreet lille julaften, så i morgen skal vi ut i skogen og hogge, og pynte den kvelen 23. Egentlig får man mer julestemning av å pynte det før, men vi holder på tradisjonene våre.
Vi har nå fått ferdig masse små konfekter og er i gang med vasking av hus til julegrøt med alle søstrene mine i morgen. Det er noe vi gjør hvert år for å få gitt gaver og møtes før jul. I år skal vi ha det her hos oss, så bare å knaske i seg den siste antibiotikaen og startet på julevasken og forberedelsene. Kjenner energien er på bunn av hva som burde vært lov rett før jul, men det får bare gå. Det blir jo alltid mye koseligere når alt er klart.

I kveld skal jeg også på julebord, så dere får ta del i prøving av klær og frustrasjon senere i dag.

Ha en fin dag, så lenge.
Så skal jeg ta med han lille julepølsa mi på kino innen den tid. Her var han for noen dager siden og ga seg selv julesteming midt i julegaveshopping.

12404751_10156230950330315_1644413374_o

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

Tag's :

Nå har jeg fått litt julestemning. Ikke på grunn av den manglende snøen, men i dag var det julegrantenning i Drøbak og jeg har startet prosjekt-julekalender.
Før jeg fikk barn likte jeg å pynte «pent» til jul. Enkelt, hvitt og stilfullt. Men, selv om det er fint å se på, gir det lite julestemning. Og jeg syns det er koselig å pynte ordentlig rødt og julete med Adrian. Han syns det er så koselig og det gir mye mer julestemning. Rødt og gull og alt som er. Har til og med kjøpt røde kakebokser vi skal oppbevare alt vi ikke får i norgesglassene i. Men, jeg finner jo ikke en dritt. Flyttingen fra Oslo og oppussing her, har gjort at den ene pappesken er borte. Utrolig irriterende, men da må vi bare ut og handle nytt (så lover jeg at vi finner alt sammen i begynnelsen av januar).

Når det kommer til julekalender så er jeg ikke en mamma som mener det skal ligge mobiler og macer i kalenderen. Det skal ikke være en julegave hver dag, men en liten ting som er med på nedtelling til jul. Noen pakker inneholder sokker og klær, andre små leker og litt sjokolade.

Årets pakkekalender fikk jeg inspirasjon til på «Annen Etage» på Lambertseter senter. Den butikken har så mye fint, og jeg fant denne fine hjertekransen som er perfekt til å henge pakker på.

12325660_10156175633285315_709719843_o

På samme sted kjøpte jeg også disse fine lappene……

12314843_10156175632165315_492084542_o

12314872_10156175632525315_1554713973_o

…og julekuler til å pynte den med.

12311651_10156175633015315_1028271457_o

Jeg har selvfølgelig ikke fått kjøpt alle 24 gavene, men skal ha hele klar til 1. desember. Egentlig er det ganske kjedelig å pakke inn så jævla mange gaver, men det må gjøres.

12333782_10156175634360315_2026055612_o

De første tre er i hvert fall klare, så får jeg pakke inn de resterende 21 i morgen.

12315026_10156175633850315_679896420_o

Ha en strålende kveld.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

Tag's :

Jeg skulle jo vise dere julekalender og slikt, men jeg fant ut at jeg ikke ville ta den inn i hus og starte før første søndag i advent. Adrian er jo her hver dag, så jeg ville holde tradisjonen med å ikke begynne før første søndag i advent. Da starter vi pynting og kalender. Så den kommer i morgen på bloggen. I promise. Vet jeg ofte dabber av her, men hadde jeg vært litt mindre i arbeid skulle jeg blogget fem ganger om dagen.

Nå har det vært fullt opp med jobb her i gården, men jeg fikk også presset inn litt shopping. Jeg er egentlig avhengig av å sove 8 timer, hvis ikke blir jeg (mer) gretten som bare det. Men, jeg klarte å holde meg våken natt til fredag for å handle noe jeg virkelig trenger. Jeg har lenge hatt lyst på den fine vaskemaskinen og tørketrommelen til Samsung. Den som har egen rensefunksjon, som kan startes med mobilen og har skohylle til vask og tørk av sko. De er jo veldig dyre, så har ikke tatt meg råd, men torsdag natt var det 20%, så da slo jeg til.
Om to uker kommer disse to i hus, og jeg gleder meg. Nesten litt trist hvor glad man kan bli over maskiner som vasker klær, men det blir jeg altså. Bare det å få tørketrommel er jo himmel på jord. Jeg gledet meg sånn til å flytte hit, for da kunne jeg tørke klær på verandaen i helt ren og frisk luft. Men, så slo det meg da, i slutten av juli mens jeg stod ute i regnet, at det er jo faen ikke sol i dette landet. Så når barnehagen så fint presser to par vintersko, to dresser og fire regnsett i en bærepose daglig, har jeg innsett at det tørker ikke raskt nok (i følge de gule post-it lappene på plassen hans), så nå må vi ha tørketrommel.

Vaskemaskin.

WW12H8400EW

Tørketrommel.

DV90H8000HWDette blir bra.
Nå skal jeg ut i bilen og hente smågaver til kalender, så alt er klart til jeg kommer hjem fra jobb i morgen og skal starte pakke-maraton.

Ha en fin kveld!

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

Tag's :

Deilig med frihelg! Men frihelg, når man bare har det to ganger i måneden, blir også litt hektisk. Vi skal rekke alt vi ikke får gjort ellers i uken og helgene, og det blir litt farting. Vi dro på en liten shoppingrunde for å fylle opp garderoben til Adrian og kjøpe julegaver. Garderoben til Adrian spiser opp seg selv, har jeg følelsen av, for makan til påfyll der i gården har jeg ikke sett lignende til. Han vokser som ugress, og sliter ut klær i barnehagen, og med så mange «pynte-seg-dager» fremover, ser jeg at ingen dresser eller skjorter fra i fjor passer.

Nå har jo Kappahl endelig åpnet en helt egen Newbiebutikk på Lambertseter senter, så der var vi og tømte hyllene. Adrian tror jeg eier alt Newbie har produsert, for jeg elsker de klærne og de er ikke så dyre heller.

Fornøyd liten tass. Ser ut som han virkelig trodde han gjorde ett kupp.

20151121_110905

Men, når man har barn, må det prioriteres litt tid bare med dem også. Det er ikke hans feil at mamma jobber så mye at hun ikke har tid til andre ting, så vi møtte noen av søstrene mine og fetter og kusine, og hadde pepperkakebaking.
Og Adrian var veldig fornøyd med nytt antrekk for anledningen.

20151122_095246

Så koselig for barna, og ikke så koselig for meg som hadde en gutt, høy på sukker, bak i bilen som skrek alle julesanger høyt ut fra Skjetten til Drøbak.

 20151122_123721-001

Nå har jeg så smått startet på julekalender og fant et utrolig fint treoppheng i Oslo til gavene. Viser dere hele greia i morgen.

Ha en fin kveld!

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

Tag's :

I går hadde jeg bursdag, 26 år, og pusher 30 med stormskritt. Angsten tok meg litt, men så spiste jeg kake og så gikk det over for øyeblikket.

Nå nærmer det seg jul og jeg tenker hvert år at jeg vil dra ut julen lengst mulig. Jeg elsker å forberede, høre på julemusikk, lage julekaker og brenne røkelse. Jeg er jo borderline psykotisk når det kommer til høytider, men jeg syns det er viktig å ta vare på de få tradisjonene og høytidene vi faktisk feirer ordentlig her til lands.

Pynte til jul gjøre vi aldri før første søndag i advent, og juletreet skal tradisjonen tro, ikke pyntes før lille julaften. Men, mye annet kan startes på før. Da tanten min solgte mormor sitt barndomshjem på Ekeberg, fikk jeg en diger samling av norgesglass. Ekte norgesglass, ikke de nylagde som er overalt nå.

20151121_074312

Disse passer perfekt til å ha karameller, syltetøy og andre småkaker i. Jeg syns egentlig julekaker er utrolig tørt og kjedelig, men hvert år lager vi karameller, ristopper og kokosmakroner. Det går ned og er koselig å gi bort også.
Første prosjekt nå er karameller og vi har kjøpt søte etiketter til glassene på Kremmerhuset.

20151121_074257

Og dette er også veldig hyggelig å gjøre med barn.

20151121_074336

Vi skal bare ut og få tak i litt vintersko og klær først og så er det hjem og starte på julen.
Håper dere har hatt en fin uke, uten meg som alltid må nedprioritere blogg når det skjer så mye annet.

Kommer tilbake etterpå med innkjøp, samt informasjon om en knakende flott Give Away som kommer nå.

Ha en fin dag, så lenge.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

Tag's :

Her har det vært nok en runde med sykdom. Blir litt smågæren av at så mange barn blir sendt syke i barnehagen, så Adrian da smittes og vi får runde nummer femhundreogfemti her i gården. Men, sånn er det bare og han er heldigvis nå på bedringens vei.
Har dere sett på den nye serien «Kjære mamma»? Serien hvor de følger en ny mor i hver episode og andre mødre skal så kommentere hvordan de syns mammaene klarer seg.
Det fikk meg til å tenke på hvordan det hadde tatt seg ut med kamera her en hel dag. Det hadde ikke tatt seg ut. Her er det småkaos og jeg er bittelitt for angrybird for hva som er greit for tv i beste sendetid. Ikke bare det, men bare det estetiske hadde ikke gått. Jeg kunne fint shina kåken her for en dags filming, men skulle dette gått over tid, måtte jeg ha gitt meg. Eller kanskje hadde vi blitt ekstremt ryddige av det? Ikke vet jeg, men her er det kaos. Dårlig tid om morgenen (min feil, jeg kan jo stå opp før sånn rent praktisk talt, men det går bare ikke) og med en gang vi kommer hjem fra jobb, er Adrian sulten. Jeg ender ofte opp med å ta av meg skoene, vaske hendene og stå å lage middag med jakka på.
En annen ting som hadde gjort at dette ikke kunne sendes på tv, er det faktum at jeg har et barn som prøver å teste grenser og tror han kan få lov til å være så selektiv som bare det. En eller annen har fortalt han at han bor på hotell, med restaurant, og liker han ikke menyen, tror han at det kan velges noe annet. Det er ofte jeg må forklare en liten mann (som virker like sjokkert hver gang) at det er denne middagen, eller ingen middag. Snurt sitter han og ser ned, og jeg kommer med hele remsa om barn i Afrika og hvor heldig han er etc. Det har han nå hørt så mange ganger, så han tenker bare «Hold kjeft, de får ikke mer mat om jeg spiser min», men jeg forklarer det like iherdig hver gang. Når vi da har tatt disse diskusjonene og han endelig spiser, begynner stemningen å endre seg og det er ganske så koselig. Hvis det er en vanlig «hjemmedag» uten noe annet vi skal, begynner jeg da ofte på husarbeid og han leker. Jeg deltar til en viss grad i lek, men jeg syns også det er veldig viktig at han klarer å aktivisere seg selv. Hadde vi hatt kameraer her forrige uke, måtte de ha sensurert mamma-praten her, for med aktivisering av seg selv, tenkte Adrian at det betød kunstverk. Kunstverk på gulvet og peisen. Med tusj. Han har en tegneblokk med hundre jævla sider, men fant ut at sprittusj på peisen var mye artigere. Jeg prøver å ikke kjefte for mye og går noen runder inni meg hvor jeg tenker han bare er 4,5 år etc., men noen ganger klarer man ikke ta det på den «pedagogiske» måten. Han vet han ikke får gjøre sånt og jeg klikka. Stod og skrubbet peisen mens jeg sa (i veldig høyt toneleie) at dette var ikke lov. «Hvorfor gjør du sånt?» Etc. Han forstod poenget, og vi ble enige, men etter det sitter jo jeg også igjen med dårlig samvittighet. Særlig etter han legger seg. Da er han jo så fredelig og uskyldig, og jeg får alltid dårlig samvittighet hvis jeg har kjeftet for mye, selv om han faktisk har gjort noe bøll.
Men så kommer han tassende inn i sengen min og vi prater litt og ler, og finner ut at vi egentlig har det ganske så fint. Bare ikke helt klare for å være på tv. For her er det oppturer og nedturer, rot og slitne mennesker, samt mus som må utryddes av kjelleren og trær som må hugges ferdig før vinteren. Jeg tror alle disse mødrene som skulle kommentere hadde satt cupcaken i halsen og ikke helt visst hvor de skulle begynne.

Men det viktigste for meg, er ikke hva noen andre mener. Det viktigste er at barnet mitt blir et snilt, lykkelig og harmonisk menneske som går vel med andre og som får positive tilbakemeldinger fra barnehage og andre foreldre. For selv om ingen helt burde se vår hverdag bak kulissene, så er i hvert fall resultatet av kaoset foreløpig ganske så bra.

Skål. Nå skal sminken av, pysjen på og jeg skal snart legge meg så jeg er klar for enda en jobbhelg.

IMG_20150910_224007

Ha en fin kveld, alle sammen.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

Tag's :

I dag er det farsdag. Alltid en litt trist dag, for min egen pappa døde når jeg var 17 år og jeg får ikke feiret med han. Men, Adrian har heldigvis pappaen sin og jeg syns det er viktig at han får feiret. Selv om faren til Adrian og jeg ikke er sammen, vil jeg ikke at Adrian skal gå glipp av noen feiringer, om han ikke er med den forelderen akkurat da. Han skal også få komme i barnehagen og si han har feiret pappa, og det skal aldri gå utover han på noen måte at hans foreldre ikke er sammen.
Heldigvis er vi begge enige om dette, så vi får til alle høytider og feiringer sammen.
Denne helgen er han hjemme med meg, men vi har avtalt at han skal møte pappaen sin etterpå og de skal på fisketur. Vi har ordnet gave og pakket lunsj til dem, og det første Adrian gjorde da han våknet, var å starte på marsipankaken til pappa. Selvfølgelig burde jeg ha ventet med å fortelle om bakingen til i dag morges, men siden jeg sa det i går, våknet Adrian litt over seks og var klar for baking.

Dypt konsentrert. Rot overalt. Men jeg var så trøtt, så klarte å se forbi kaoset bare fordi jeg egentlig sov.

20151108_084201-2

Nå lager han kort og gleder seg til å møte pappa. Fått på seg klær til og med.

Snapchat-281872804934334776

Jeg tror det er så viktig for barna at de ikke får mer konsekvenser av et samlivsbrudd enn det som er nødvendig. Selv om foreldrene hater hverandre, har barna aldri bedt om å ha det sånn og som foreldre har vi et ansvar hele veien, sammen eller ei. Vi prøver så godt vi kan, og Adrian gleder seg til å feire farsdagen med pappaen sin i dag.

Ha en strålende feiring, og gratulerer til alle pappaer der ute!

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

Tag's :

1. og 2. november «feirer» store deler av verden «Dia de los Muertos» (De dødes dag). 1. november drar jeg på gravene. Graven til pappa og graven til Victoria. Jeg har ikke skrevet om dette enda, og jeg vet lange pauser er slitsomt, men noen ganger trenger jeg å samle hodet mitt litt. Alt deles med hele verden her i bloggverden og noen ganger har jeg nok med meg og sorgen min. Men nå har det gått noen dager.
Det som er merkelig er at på graven til pappa har jeg ikke like mye følelser. Jeg føler meg ikke nærmere han, jeg finner ingen trøst og det er ikke et personlig sted for meg. Men, graven til Victoria er noe helt annet. Kanskje er det fordi vi begravde henne der selv, bokstavlig talt, vi gravde igjen hullet (noe jeg syns var grotesk og jævlig og jeg fatter ikke hvorfor de ba oss om det). Kanskje er det fordi jeg får en forferdelig følelse i kroppen når jeg går, for jeg føler jeg går i fra en baby helt alene. Kanskje er det fordi jeg føler meg så dårlig for å ha gravlagt henne på en minnelund, selv om tre timer etter fødselen når presten kom inn og spurte, føltes det riktig. Eller kanskje er det fordi jeg vet (pga VG, ikke sykehuset) at hun ikke er gravlagt hel der, hun er strødd litt her og der for forskningensskyld, uten at vi visste det. Jeg vet ikke hva det er, men hver gang jeg kjører ut dit, er det med en klump i magen. Jeg er ikke bare lei meg og trist, jeg strigråter. Jeg hikster. Hver gang. Noen tenker at det gjør man på graver, men ikke jeg. Jeg har aldri klart å se en grav som en tilknytning til noen.

Jeg stod der og grein, la ned blomster, forbannet meg over den jævla dårlige minnelunden vi har her, og vurderte å be om å få henne flyttet. De driter i den minnelunden, lar det gro igjen og har satt en benk rett over der hun ligger. Den flyttet jeg selvfølgelig. Jeg føler meg som en dårlig mor, en lat mor, som bare gravla henne der. Men vi tenkte det ville være det beste. Hun døde i magen, muligens dagen før fødsel, og da tenkte vi at en minnelund ville være det beste. Hun levde aldri utenfor magen og vi ville kanskje komme oss bedre igjennom det hvis ikke vi måtte dra og stelle en grav hver uke. For det presset hadde jeg følt. Ikke søren om mitt barn skulle ligge et sted det var gjengrodd og ikke tegn til at noen brøy seg. Men nå angrer jeg. Min lille jente, som var så lik Adrian, ligger der alene. Midt i alt. Uten noen til å passe på henne, med bare halve kroppen. Jeg syns det er jævlig. Rett og slett. Når jeg fikk vite at vi aldri fikk sjansen til å vente med begravelse, så de kunne forske ferdig og så gravlegge henne hel, føler jeg at alt er ødelagt. Jeg vet ikke lenger hvor jeg skal gå. Jeg vet ikke hvor hun er. Ullevål sa resten av kroppen, hjerte og hjerne, ble strødd på minnelunden på Vestre Gravlund, men det tror jeg faktisk er ren løgn. Jeg tror de forsker, kremerer og kaster. Har aldri hørt om en egen ansatt på sykehuset som går og strør barnelik over minnelunder. Hadde i såfall vært utrolig mye aske over alt. De løy til meg før, og jeg tror de har gjort det igjen. Spiller det egentlig noen rolle? Hun er jo død uansett, men for meg gjør det det. Det er det eneste jeg sitter igjen med. Dette var mitt barn, og ingen skal gjøre noe med MITT barn, uten å konferere med meg først.

Det er mulig det er en kombinasjon av alt dette. Jeg føler skyld hver gang jeg drar dit. Jeg fulgte ikke bra nok med under graviditeten. Jeg pushet ikke på når sykehuset avfeide meg da jeg sa det var lite liv i magen. Jeg valgte minnelund og jeg fulgte ikke nøye nok med til å vite at de hadde forsket på henne, uten å gi beskjed. Jeg tror rett og slett sorg og skyldfølelse kommer over meg hver gang jeg nærmer meg det stedet og det tror jeg aldri vil forandre seg. Livet vårt har gått videre, og jeg har min kjære sønn, men dette kommer man aldri over. Hun hadde vært seks år neste måned. Det er seks år siden. Men tro meg, vi glemmer aldri. Og det stikker like mye hver gang noen kommer med en kommentar om det temaet. «Nå har dere jo kommet over det». Ikke fortell meg det, du, for det vet du ingenting om.

Blomster fra hagen og et lite lys for Victoria.

20151101_155638

Jeg måtte bare lufte dette litt. Det er sårt for meg. Men nå startet jeg denne bloggen fordi jeg var gravid med henne, så da skal det fullføres med henne også.

I disse dager har det også vært en del sykdom i familien og ting går ikke alltid som man ønsker. Merkelig hvordan det sies at man ikke får mer enn man kan tåle. Lurer på hvem som satt tålegrensa mi så jævla høyt? Vurderer å legge ned veto her nå, for jeg kjenner at grensa mi var nådd for mange år siden.

Men, problemet med å være mamma, er at disse tingene må legges til side. Adrian kan ikke få en kjip hverdag fordi mamma har det kjipt. Jeg har et ansvar og heldigvis er han den største trøst og glede, uten at han faktisk er klar over det selv. I morgen har vi fri og skal kose oss, bare jeg og lussekatten min.

Jeg kan forstå om dere syns dette er utrolig vinglete. Blogger om shopping, Adrian, døde barn og depresjon. Er ikke en rød tråd her noe sted, annet enn at dette er livet vårt. Det går så opp og ned, og for å komme seg gjennom, må man bare skifte fokus til tider.  Slik har vi det vel alle. Vi lever ikke for å innrede hjemmene våre, men for å unngå fullt mørke og depresjon, trenger man også de tingene. Jeg fikk kjeft for å være for materialistisk etter Victoria døde. Flere i familien mente jeg var så opptatt av fine ting etc., men ingen koblet det til Victoria. Ikke jeg heller, for jeg har jo alltid likt fine ting. Men jeg ser jo selv at det er en form for kompensasjon og en måte å få hjernen over på noe helt annet. Jeg tror det er sunt. Satans dyrt, men sunt. Vi trenger alle avbrekk som egentlig er meningsløse, for noen ganger må man bare leve i øyeblikket og fokusere på det som gjør deg glad der og da. Ikke på heltid, men som en måte å skifte fokuset vekk fra det negative den dagen.

Ha en fin kveld. Jeg skal ikke henge meg selv i boden, jeg har bare noen triste dager innimellom jeg og.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

Tag's :

Adrian hadde en strålende kveld i går. Jeg var så redd for at folk ville bli irriterte når vi ringte på, de som ikke har barn selv, men alle var så hyggelige og absolutt alle hadde noe å gi barna. Heldigvis har tidene forandret seg litt og det har blitt mer akseptert. Skulle bare mangle når media og butikker innfører denne høytiden her til lands også, men samtidig kan man ikke kreve at andre forer våre barn. Vi ringte selvfølgelig bare på der det var lys, men jeg ble alikevel overasket over gjestfriheten og oppleggene folk hadde rundt utdeling til barna. Veldig, veldig hygggelig.
Det ble en så fin opplevelse for barna og det var så rørende å se de tasse bort og ringe på dørene mens de sa «Knask eller knep». Adrian fikk en full bøtte og la seg som en lykkelig mann.

Han var kledd ut som Frankenstein og prøvde å holde et seriøst og lobotomert utrykk hele kvelden.

IMG_20151031_163305

Ble nesten litt redd for han sjæl. Tenk å møte på dette i skogen på nattestid.

 20151031_170429

I dag er det «Dia de los Muertos» (De dødes dag), så etter jobb skal vi ta turen til graven til vår lille Victoria. Jeg skulle egentlig inn til graven til pappa også, men får se hva Adrian orker så sent på kvelden. Mulig vi må ta den til uka.
Får håpe de ikke har fjernet alt fra Minnelunden hun ligger på, siden sist, for det vet jeg Adrian syns er trist.

Håper dere alle hadde en fin Halloween.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

Tag's :