En mammas verste mareritt

Hei ♥

Påsken har fløyet avgårde og jeg har stort sett vært på jobb. Men, jeg har tatt kortere dager slik at jeg og Adrian har kunnet gjøre hyggelige ting etter jobb med familien og hverandre.

Men, i går skjedde det noe helt forferdelig. Jeg hadde fri fra jobb, så jeg og Adrian samlet brødskalker og gikk ned i havna for å mate fugler. Vi gjør det ofte, for Adrian syns det er så gøy. Han vet hvor langt ut han får gå før det er «faaali, mamma», men alikevel må jeg passe godt på. I går var han kjempeflink og holdt grensen sin, men så skulle han få en brødbit til av meg og når jeg skulle ta den opp av posen, snublet Adrian i det han skulle kaste det siste han hadde og datt ut i Oslofjorden! Jeg fikk helt panikk. Han stod jo nettopp rett ved siden av meg og jeg hadde haukeøyne på han. Men han snublet i skoen sin og det var for mye vekt ytterst på kanten så han bikket over før jeg rakk å ta tak i han. Det gikk så fort at han landet oppå en av svanene. De har jo veldig rask reaksjonsevne, så da kan dere tenke dere hvor for det gikk. Jeg kastet da alt brødet ut i vannet på andre siden, så svanene skulle svømme dit og begynne å angripe Adrian. De kan jo bli sinte som bare det. Jeg dro så av meg jakka og stupte uti. Det er veldig dypt der på enden av brygga, men heldigvis landet Adrian slik at han fløt på ryggen. Takk Gud for at dressen hans flyter. Etter jeg da fikk kastet av jakken, fått bort fuglene og stupt uti, løftet jeg Adrian over skuldrene og prøvde å svømme til bryggekanten. Det høres ut som jeg har stått på bryggekanten og kledd av meg og matet fugler i mange minutter, men fra han datt til jeg holdt han oppe gikk det maks tre-fire sekunder. Vi svømte så til bryggekanten og jeg prøvde å klatre opp. Heldigvis var det en stige litt opp på kanten, så da kom vi oss opp. Mange mennesker kom løpende som hadde sett det, men de reagerte ikke før etter vi var oppe for de skjønte ikke at det hadde skjedd, da de hadde fulgt med på Adrian mate fugler som stå så fint hele tiden. Alle klærne ble tatt av, utenom ulldressen han hadde innerst og så pakket jeg han inn i hetta på Parajumperjakka mi. Deretter løp jeg opp til leiligheten. Jeg klissvåt og Adrian pakket som en burrito.

Adrian var livredd i vannet, men så fort han kom opp og jeg varmet han, ville han mate flere fugler.
Adrian slo seg på kinnet og ser litt mørbanket ut i dag, og jeg kutta opp siden av låret og har fortsatt blåskjær på begge beina. Men, det gikk heldigvis fint. Han var nede og matet fuglene igjen i dag, for at han ikke skal være redd fugler og vann, og alt gikk kjempefint. Dette er virkelig et mareritt. Mange tenker sikkert at dette var dårlig av meg, jeg burde ikke ha tatt opp brød uten å holde han, og det er jo sant det. Men vi har gjort dette så mange ganger og han stod fint på plassen sin og går han for langt ut, holder jeg han selvfølgelig fast. Jeg skjønner fortsatt ikke hvordan det hele gikk til, men takker for at alt er bra med gutten min ♥ 

Dog, jeg innser at det ikke blir no`»Mother og the year» award på meg.

Her hadde vi kommet oss inn i varmen. Stakkars, stakkars lille gutten. Men han har merkelig nok ikke blitt forkjølet engang, mens jeg har blitt kjempekvalm og er unaturlig blå. Jaja, sånn går det, dette var jo min feil, så der var straffen.
Her ser han veldig så lei seg ut, han fikk litt sjokk, men som sagt, det gikk heldigvis fort over igjen.

Dette er første og siste gang dette skal skje.

Nå ligger vi hjemme på sofaen og koser oss og Adrian knasker på siste rest av påskeegget sitt.

Håper dere alle har hatt en fin og ikke så dramatisk påske som oss ♥