Hei ♥

Nå har det blitt mye oppstyr rundt hun bloggeren som hadde en dødfødsel. Det er så tungt å lese og jeg får så vondt av dem, jeg vet så godt hvordan den skuffelsen og sorgen er. Det er da jeg setter ekstra stor pris på det jeg har og da jeg tenker ekstra mye på hun vi har i himmelen. Slike ting skal ikke skje, men etter vi opplevde dette, har jeg skjønt at det skjer med fler av oss. Man får litt angst mot det å få barn. Neste gang jeg eventuelt blir gravid, blir det min femte graviditet! Fire graviditeter har jeg bak meg, men bare ett barn, det gjør at man føler oddsen går litt imot en. Jeg har i det siste tenkt mye på at jeg vil ha ett barn til, Adrian skal få søsken, men samtidig er jeg redd. Det som skjedde med oss, kan fint skje igjen, og ingen kan garantere det motsatte. Streng oppfølging hjelper, men det kan ikke forhindre det fullt og helt. Men, nå vet jeg også at det går, det har gått, selv om det nesten gikk galt med Adrian også, så da må man bare prøve igjen. Jeg vet hva jeg kan gå til, jeg vet hva det verste utfallet blir, og verre enn det har vært kan det ikke bli. 

I forbindelse med at jeg gjerne vil at Adrian skal få søsken, så skal jeg i et møte på Rikshospitalet i forkant. Jeg skal ikke føde på Fredrikstad igjen, og har avtalt med Riksen. Jeg trenger en plan. Noe å forholde meg til. Med to spontanabborter, en dødfødsel og et hastekeisersnitt som nesten gikk galt, vil jeg gjerne forebygge på alle mulige måter jeg selv kan og tror det vil bli mye mer betryggende neste gang jeg skal få barn. Dette er jo ikke snakk om at jeg skal ha barn igjen nå, men jeg vil at den dag snart skal komme, og da må jeg vite at noen hjelper og jeg føler meg veldig mye tryggere med flinke overleger som passer på meg.

Tankene mine går til de stakkars foreldrene som sitter igjen etter tapet av barnet deres, jeg ønsker dere alt det beste, og jeg holder ekstra godt rundt han lille mannen jeg har vært så heldig å endelig få ♥

Ha en flott kveld, alle sammen ♥

2 Comments

  1. Malin

    Hei. Beundrer deg og styrken din etter det du har vært igjennom. Opplevde selv som første gangsfødene HELLP. Kom inn på sykehuset etter henvisning til ctg av fastlegen og de skjønte etter blodprøver de tok av meg på sykehuset at ting hastet. Etter 20 min var det full fart inn på operasjonssalen, full narose og hasterkeisersnitt. Lå 4 døgn på obs posten på fredrisktad. Etter min erfaring er jeg veldig fornøyd med fredrikstad. Hva er grunnen til at du ikke vil føde der igjen? Synes du er veldig tøff som tørr å tenke tanken på å gå igjennom et nytt svangerskap. Det gir meg håp om at jeg også en dag skal kunne gi min lille gutt et søsken. Etter opplevelsen med HELLP hvor jeg nesten døde har jeg blitt skremt og redd for å få barn senere i livet. Takk for at du deler dine erfaringer. Klem

    1. elineogbaby

      Tusen takk for at du deler dette. Jeg var nok kanskje uheldig med Fredrikstad da jeg var der, men opplevde mye dårlig. Noen timer etter fødsel, kom en lege inn og sa: «Gratulerer som har blitt foreldre», før han fortalte meg om min tilstand. Det går an å lese den lille teksten om at min HELLP gjorde at jeg ikke ble forelder alikevel!
      Tolv dager etter Victoria ble født, sa en sykepleier at legen hadde godkjent at jeg dro hjem. Når alt var klart, og vi var på vei ned, kom noen løpende og sa at jeg fortsatt var livstruende syk og ikke måtte finne på å dra hjem.

      Og da Adrian ble født, dro de inn en haug med studenter for å se de ta vannet mitt. Utrolig krenkende, og ingen hadde spurt meg først. Så stresset som jeg var under den graviditeten, så hadde jeg ikke behov for en gjeng med gutter stå og studere meg nedentil. Det er ikke et universitetssykehus. Legen stod også og kranglet høylydt inne på fødestuen, etter at jeg hadde vært oer 20 timer i fødsel. En sa jeg kom til å miste barnet, hvis jeg ikke tok keisersnitt asap, mens en annen mente dette gikk fint. Sånn stod de og diskuterte foran meg. Til slutt ble det jo akutt ks, og Adrian holdt på å dø av mangel på oksygen siden han hang fast. Senere sa en annen lege at hvis epidural hadde vært mulig å sette på meg (slik de forsøkte etter 15 timer i fødsel), hadde Adrian dødd. Så de kalte det «flaks», at legen traff nerver og ikke fikk satt den.
      Nei, huff og huff, ikke dit igjen.
      Jeg håper du tørr å prøve igjen. Jeg tror jeg vil det, men det kommer an på oppfølging. Neste gang skal jeg ha en plan fra start til slutt. Stor klem sendes din vei.

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

CommentLuv badge

%d bloggere liker dette: