Hei ♥

Bloggen hang seg opp midt i min årskavalkade her om dagen, så da ble jeg så irritert at jeg dropper hele greia. Dere har vært trofaste lesere gjennom hele året, pluss noen nye, men 2013 var ikke sååå veldig spennende. Få spennende opplevelser, annet enn at vi flyttet til Oslo, jeg brakk ryggen, sykemeldt og ingen ferier. Så, jeg har bestemt meg for å gå videre fra det gamle og starte på nytt med 2014.

Jeg tenkte å starte denne måneden ved å vise dere som har fulgt oss fra starten, hva jeg har klart å lage ut av Adrian. Han blir 3 år på mandag, tenk det! Føler han nettopp ble født, men det er jeg tydeligvis alene om, for i følge han selv er han voksen, og han sier så utrolig mye rart.

Adrian mener han er sjefen, han er voksen og jeg er slaven hans. Jeg har skrevet ned litt samtaler vi har hatt i det siste, for vise hva denne mannen har funnet ut for seg selv. Tro meg, jeg har vært streng mamma, men foreløpig er resultatet det samme som de barna som gjør hva faen de vil:

Jeg er veldig nøye med «takk», «takk for maten», «vær så snill» etc. Dette vet Adrian, men han har begynt å gi fullstendig faen.Det går i «…gi meg den..» og slikt. Så sier jeg «hva sier man?» Og med samme morske toneleiet, legger han til «vær så snill». Han forstår ikke helt poenget. Det hjelper ikke å legge til det på slutten når du snakker som en 70-åring med kols og gir meg drapsblikk. 

Jeg: «Har du hatt en fin dag i barnehagen, Adrian?»

Adrian: «Mamma, jeg er litt opptatt, vi tar det senere. Gå og hent melk du, kompis»

Altså, hvor skal man begynne?! Du er for opptatt til å konversere med mammaen din, «vær så snill» er ikke nevnt engang, og når ble jeg din kompis? Dette er ikke en studenthybel, lille venn.

 

Adrian: «Mamma, bær meg!!»

Jeg: «Adrian, jeg har masse å bære på og du klarer å gå opp trappene selv, og man spør ikke på den måten»

Adrian: «Vær så snill, ikke vær lat, jeg er bare liten. Det går bra»

Lat?! Vi bor i femte etasje, uten heis. Jeg bærer fire bæreposer, en veske, sekken din, dressen din og ett par våte vintersko.
 

 
(Jeg ble vekket klokken fire en dag. Adrian var lys våken, jeg var nesten død, og det syntes tydeligvis!)

Adrian: «Oj, mamma, du ser ikke så fin ut.»

Jeg: «Takk, Adrian. Det er fordi mamma er trøtt, har håret til alle kanter og ikke sminke»

Adrian: «Kanskje bedre med litt sminke, mamma?»

Ja, visst faen er det bedre! Er også bedre for fjeset å få sovet mer enn fem timer, skal jeg si deg! 

 

(Vi var på butikken og så klikket Adrian fordi han ikke fikk sjokolade. På en mandag. Han la seg ned og begynte å trasse.)

Jeg: «Nå holder det. Skal vi bare dra og så blir det ikke middag?»

Adrian: «Nei, det skal vi aldeles ikke. Du kan gå, jeg skal ha sjokolade»

Aldeles? Når lærte du deg det ordet? Og tydeligvis er det samme hva jeg bestemmer at skal skje, for han klarer seg visst helt fint alene. Resultatet ble at han tok seg sammen, men det tok sin tid.
 

Ja, dette er et knippe av hva min lille mann kommer det. Han er ganske festlig, men utrolig hvor sta og meningssterk dette lille vesenet har blitt. Han har hatt 3 år på seg, og brukt tiden godt. Tror han sakte men sikkert skriver over leiligheten og bilen på seg, og hiver meg ut.
Men, på tross av alt dette, er han veldig snill, empatisk og sympatisk og veeeldig glad i mammaen sin ♥ 

Bølla mi ♥

Krysser fingrene for flere blogg-mamma-barn som ikke passer picture perfect livsstilen til bloggere….anybody?

Ha en flott kveld ♥ 

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

CommentLuv badge

%d bloggere liker dette: