VOKSE OPP I HOVEDSTADEN

Hei, hvor det går!

Nettopp kommet ut av rommet til Adrian, etter å ha truet med at karnevalet i barnehagen på fredag ikke blir noe av om han ikke hører etter og legger seg. Great parenting. Så stolt av meg selv hver gang jeg kommer med tomme trusler, men så lenge han da hører, kan vel ingen bevise at jeg ikke ville gjennomført det jeg sa.? Står ved det.

Dagene har flydd. Jobbhelg tærer på og bloggen blir ikke verdt å fylle med de fullstendig uinteressante dagene. Men, gladnyhet! Vi har leid oss hytte. Jeg tenker veldig mye på dette med å oppdra Adrian midt i byen. Jeg har selv vokst opp litt her og der, men mest i Drøbak, samt gård i Hobøl. Jeg har alltid lekt ute, hatt store hager og hatt hytte på både fjellet og ved havet. Dette er noe jeg husker som mine beste barndomsminner og jeg har ofte kjent på utrolig dårlig samvittighet for at Adrian bor her og det nærmeste vi kommer en hage, er veranda og Torshovparken. Men, så er det dette med å plassere seg sjæl alene ute i skogen og da. Jeg og Adrian. Ingen andre. Det frister ikke så ekstremt mye. Når forhold ryker og man velger å gå hvert til sitt, er ikke livet i en småbygd med tre innbyggere det som frister mest. Jeg liker alt det Oslo har å tilby, og det er veldig rolig og fint her vi bor. Vi har også ett par av mine søstre her i byen og bor nærme resten av morssiden min i Drøbak. Men, om to år begynner Adrian på skole og innen den tid må vi faktisk finne ut av hvor vi skal bo. Jeg kan ikke ha vårt liv på vent, i vente på å finne noen vi vil være sammen med, men tanken på å startet det virkelige A4 familielivet alene i ødemarka, frister heller ikke. Selv om jeg har veldig lyst til å gi Adrian den oppveksten jeg hadde med hus, hage og gangavstand til skolen. Adrian har fått oppleve utrolig mye gøy han og, og reist rundt i verden flere ganger i året, men det å ha sunne, norske innslag i hverdagen, det er det som er viktigst for meg.

519560-12-1394893512450

Derfor har vi nå lagd en liten gyllen middelvei, frem til jeg har planen klar angående bosted og familieliv. Jeg og noen i familien har leid en nydelige, liten hytte utenfor Valdres i ett år. Vi deler kostnadene mellom alle tre, og har da muligheten til å få denne skog og mark opplevelsen igjen (selv om hyttene mine foreldre hadde da jeg var liten, er solgt) og ikke minst, Adrian får se annet enn trikk og tiggere. Så mye som jeg tenker på hva vi skal gjøre fremover, var dette en urolig lettelse og jeg blir så glad av tanken på at Adrian også skal få den type oppvekst jeg vil gi mitt barn. Med den dyre leiligheten vi har og bil, har vi ikke mulighet til å kjøpe en hytte, men åremålsleie er genialt. Da slipper man å stresse med å pakke opp og ned alt hver gang man skal leie en hytte en helg, og vi har ett bestemt sted å dra. Da får man også muligheten til å prøve ut nye områder og se om man kunne tenke seg å kjøpe hytte der en dag.

Her skal vi tilbringe mye av året!

Valdres_486524_i0

På fredag drar vi opp for første gang for å være der en helg (etter dette karnevalet jeg nesten avlyste) og Adrian skal få oppleve fjellet, akkurat slik jeg gjorde. Ligge og skrike i snøen fordi de jævla skiene ikke vil snu seg, fryse i kinnene og brenne tunga på kakao. Skal prøve å unngå det siste da.

Det er kanskje ikke så mange som har så snevert syn på hvordan de syns barna burde vokse opp, men med en mor som har tatt med oss på alt mulig hele tiden, føler jeg at Adrian skal få alle disse gode opplevelsene jeg har hatt og se at verden ikke bare er ipad, leker i store hauger og pendling.

Gleder oss till hyttetur ♥

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

BAK FASADEN

Hei ♥

Jeg har fått noen nye lesere, etter jeg kom videre til finalen av «Årets Mammablogg». De fleste har lest seg opp en del, men jeg har fått noen meldinger fra lesere som lurer litt på hvordan hverdagen vår er. Jeg tenker at det er drit kjedelig for dere å lese om, men kan jo hende det interesserer mer enn bøllete småbarn og interiør?
Vel, konklusjonen ble at jeg tenkte å følge meg selv en hel dag. Jeg blir sikkert deppa av å lese om min egen hverdag, men la gå. Kunne vært verre….
Litt artig at tittelen er «Bak fasaden», for er det èn som er dårlig til å holde et snev av fasade, så er det nok meg. Men, la gå, eneste jeg kom på. I går skrev jeg ned hele dagen vår (som stort sett er lik hver dag) og tenkte å dele den med dere nå.

Nu kör vi!

Onsdag, kl 05:15: Vekkerklokken ringer. Jeg gråter. Uansett hvor mange år jeg står opp så tidlig, er jeg like uforberedt hver morgen.
Derav dette utseendet. Vakkert? Ikke rart jeg er singel. Litt restesminke (dog, jeg er veldig flink til å rense huden og skrubbe meg. Må det med den jobben jeg har.) Men her var det igjen litt sot, ser jeg. Til mitt forsvar er dette bildet tatt kl. 05:16 med blitz. Skremte meg selv bare av det!

20150218_211102

Rett i dusjen. Så smøre meg, sminke meg, kle på meg, spise mamma-dopet mitt og så vekke Adrian.
Her er mamma-dopet. Gir energi, men er egentlig for sent å få den energien når jeg først er ute av senga. Skulle heller fått det intravenøst i firetiden.

WEB_Image Purley Greens fra SuperNature  Detox sup1457178294

Vekke Adrian er sjeldent et problem. Ganske blid om morgenen, men kan være en trass liten jævel når det kommer til påkledning. I dag gikk det ganske greit (hvis man syns det er ok med fire spiderman gensere utenpå hverandre) og vi var nede i bilen og klare for kjøring 06:30.
Levering i barnehagen 07:10 og så på jobb. Adrian har lange dager i barnehagen, men han trives såå godt, så det letter et «mammahjerte», som det heter i bloggverden.
Ankom jobb 07:30. Da er trynet på plass igjen. Jeg jobber med håret oppsatt, men etter det skremselsbildet fra morgenen i dag, måtte jeg nesten prøve å gjøre mitt beste for å ikke se ut som en ravende narkoman på jobb-selfien min. Fortsatt trøtt i fjeset, men det pleier å komme seg i nitiden.

Snapchat-5753077698948924675

Kl. 16:00: Arbeidsdagen avsluttes. Ned i bilen og hurtigtransportere meg selv til butikken. Løper inn, handler fort melk og gulrøtter som manglet hjemme og tilbake i bilen, for å rekke barnehagen før stengetid. Adrian hadde ingen planer om å reise hjem, men 16:30 var barnet ute, samt førtitusen poser med klær som må vaskes. Betaler tre tusen for barnehage i måneden, kan de ikke bare holde barna tørre?

Så er det hjem. Peset oss opp trappen og ankom gangen kl. 17:15. Slipper kø (siden vi er de eneste menneskene i verden som beholder jobb og barnehage i Drøbak, for så å flytte til Oslo, så går ganske raskt begge veier)
Da er det ingen tid til avslappning, for da må middagen lages. Adrian leker og jeg starter matlaging. I dag ble det søtpotet-, gulrot-, og potetmos med kjøtt. Interessant? Didn`t think so, men nå får dere den informasjonen allikevel.

Middagen må gå ganske radig, for vi skal rekke trening. I dag skulle jeg egentlig på en time på Sats, men Adrian spiste i et noe sakte tempo og var generelt ikke så fornøyd med å måtte ut i bilen og kjøre til Bislett, så vi måtte endre planene.

Kl. 18:00. Middagen ferdig. Da gjenstår bare rydding, sette på en oppvaskmaskin, samt alle de forbanna klærne fra barnehagen. Adrian hadde slosskamp med en hel haug med Ninja Turtles, mens jeg skiftet til treningstøy. Så var det å tømme oppvaskmaskin og gå ned til Elixia Carl Berner kl. 18:30. Får ikke gått på time, men en time i studio her nede rekker vi alltids…ikke alltids, nei, det var løgn. Det kan vi klare om jeg lokker Adrian med ballrommet på Elixia og han ikke er trøtt.

20150219_172708

Not in the mood.

20150111_095156

Kl. 19:37. Svett og jævlig, kom jeg meg ut av Elixia.. Adrian storkoste seg, så det var noe. Småløper hjem igjen med han på ryggen, for etter fire meters gange, var han like forbanna igjen og skulle i hvert fall ikke på det ballrommet mer!

Kl 19:55. Hjemme igjen, og da var det rett i dusjen for min del og Adrian badet. Mens han badet ferdig fikk jeg hengt opp klærne og rakk å tenke over at jeg var litt sliten. Ikke bra, for nærmer jeg meg sofaen da, er det over. Da kommer jeg meg ikke opp igjen. Derfor ble det et kort bad på lillemann, smøre med babybutter, pusse tenner og i seng. Lese samme jævla boka fire ganger, synge to sanger og natta. Da tenkte jeg at nå tar jeg kvelden. Men Adrian hadde ikke samme plan. Han skulle fortelle meg både det ene og det andre. Jeg klikker til slutt, og vi kommer til en enighet om at jeg er sjefen. Da er plutselig klokka 20:30. Vanligvis trener jeg tidligere, og tar middagen etter trening så det ikke skal bli så sent for han, men ikke i dag. Da kan hans normale leggetid, 19:30, bli litt forsøvet.
Plutselig er det nesten min leggetid, og jeg forbanner meg over dager som går altfor fort. En time på sofaen hvor jeg blar gjennom alt som er av opptak på tv, snakker i telefon med de som har ringt tidligere og går gjennom It`s learningen til Adrian. Plutselig er klokken 22:30 og jeg må legge meg.

Så der har dere oss. En vanlig dag i vårt hushold. Selvfølgelig ikke slik vi bruker frihelger og slikt, men hverdagen blir stort sett slik. Føler dere at dere kjenner meg litt bedre nå? Altså, det er hverdager det er flest av, så når jeg skriver dette innser jeg at vi trenger en litt oppfriskning av hverdagene. Stusslig altså.

Men vi klarer å presse inn venner, ferier, opplevelser og latter i dette programmet vårt, så egentlig har vi det veldig fint. Selv om det er litt hektisk her.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

JEG ER FINALIST // ÅRETS MAMMABLOGG

Hei ♥

I går fant jeg ut at jeg jaggu meg er èn av 15 finalister i kåringen av «Årets Mammablogg». Tusen hjertlig takk for alle stemmer, jeg er helt rørt. Men, selvfølgelig tenker jeg tanken «hvorfor stemmer folk på meg?» Altså, jeg har hatt mine pauser i gjennom tidene, jeg popper ikke ut nye kids hvert år så jeg har så mye nytt å skrive om og jeg klarer heller ikke den perfekt cupcake-husmorstilen på noe som helst plan.

Derfor kontaktet jeg noen av mine lesere på Facebook. Folk som liker bloggen min på min fb-side, men som jeg ikke kjenner. Jeg bare spurte noen av de som har skrevet at de har stemt, hvorfor de stemte. Jeg fikk en del svar om at folk syns det er ganske morsomt at jeg er så direkte og ikke sugar-coater livet vårt. Det er jeg glad for, for jeg er til tider redd dere er i ferd med å melde meg til forskjellige instanser. Men, så fikk jeg en lang melding fra en dame. En dame jeg ikke aner hvem er, bare vet at du har fulgt bloggen min i noen år.
Hun fortalte at hun ikke stemte på meg fordi jeg deler hverdag og utfordringer, men fordi hun har mistet et barn. Hun var syv måneder på vei. Hun fortalte meg at hun fant trøst i alle mine innlegg om Victoria. At jeg delte den følelsen av ensomhet, at ingen forstår og at det faktisk holdt på å klikke for meg en periode. Det med å være så åpen rundt det temaet, er noe jeg har vært helt fra starten. Jeg startet å blogge da jeg var gravid med henne (etter de to spontanabortene) og følte at siden jeg hadde hatt dere med hele veien, kunne jeg ikke gi meg nå. Jeg følte dere nesten hadde et lite krav på å vite hva som skjedde. Deretter ble det litt terapi, for jeg følte meg så inderlig alene i verden om denne fødselen av min døde barn. Og så kom det telefoner, mailer og til og med brev fra andre i samme situasjon som følte jeg ga dem håp og hjalp dem gjennom hverdagen. For meg har det vært drivkraften for bloggen. Jeg har valgt å dra inn mange andre elementer, særlig med tanke på at jeg faktisk var så heldig å få et barn til slutt, for jeg kan ikke sitte og skrive om depresjon og min angst for at Adrian også skal dø hver dag. Men dere andre som har kontaktet meg, som har stemt på meg på grunn av dette og som følger med meg år etter år, dere skal vite at det er utrolig stor hjelp for meg også. Dere sier jeg får dere til å føle at dere ikke er alene, men det går begge veier. Ved at dere deler deres utfordringer og tør å spørre meg om livet etter, følelsene man får for et nytt barn etc., gjør at jeg føler jeg gjør en forskjell og at mitt tap ikke bare var den store sorgen. Det er også noe jeg kan bruke til å hjelpe andre, og vise at man kommer seg gjennom det utroligste.
Så dette ga meg litt svar. Jeg vet de fleste av dere driter i om jeg skal kkjøpe meg nytt sofabord, men at dere fortsatt henger med, stiller spørsmål og setter pris på at jeg har vært så åpen om sorgen min, gir meg tårer i øynene. Tusen takk for at dere gjør det verdt det å ha en blogg, og at jeg ser at å dele mine opplevelser faktisk betyr mer enn bare svart på hvitt på en pc-skjerm.

Nå er det opp til denne juryen å bestemme hvem som vinner.

mamma_jurien_01

Jeg vet at jeg ikke vinner dette, og det fortjener jeg heller ikke. Da måtte jeg ha fått meg en mann, ett par barn eller noen nye ting til huset, så jeg faktisk hadde vært her inn flere ganger daglig og hatt noe å skrive om utover at jeg suger som baby-maker og krangler høylydt med firåringen min. Men det å se at så mange stemmer på meg, og har en interesse av bloggen min, er fantastisk. Skål for fem nye år!

Finalistene.

blogger_finalister2_0

Bildene er lånt fra Mammanett. Foto: Curt Hjertstedt / Se&Hør

Ha en flott kveld ♥

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

PERFEKT HUSMOR: FAIL…

Hei igjen ♥

Husker dere for ett par dager siden, at jeg skrev at jeg har solgt sofabordet fordi det er for stort og ikke helt passer inn? Så skal jeg kjøpe dette jeg har sett meg ut på Bolia.

03-063-05_5021708$DetailsCloseUp
Men, som alt annet som ikke er über-viktig, blir det satt litt til side, og det var egentlig ganske kjekt. Det var ett mindre sted å legge all dritten som ikke har en plass og plutselig var det mye enklere å holde orden her. Vurderte nesten et øyeblikk å fjerne samtlige møbler. Men, det varte i to dager, det. Nå har både jeg og Adrian innsett at det må være et bord her, for tingene ble ikke bare borte. Nå har gulvet blitt mer og mer som et bord, og det er like mye som forflytter seg til det området, som da det var bord der. Det eneste som har blitt hakket verre nå, er at vi snubler i all dritten som vanligvis ligger hakket høyere enn føttene våre.

Hvorfor klarer alle å gjemme alle tingene sine?! Jeg rydder som bare pokkern, men det varer til vi begynner å bevege oss igjen. Både jeg og Adrian står fryst etter gulvvask og rydding. Deretter ser vi på hverandre. Begge vet at hvis vi beveger oss, starter det igjen. Men så begynner vi da sakte, men sikkert, å gjøre våre daglige gjøremål og tingene flyr tilbake på gulv, bord, benker og sofaer. Jeg gir opp. Som jeg har skrevet om før, uanmeldt besøk er ikke aktuelt her i gården. Man ringer før man tenker tanken å gå på besøk til småbarnsfamilier, særlig de som ikke har vaskedame eller en mann i hus som kan omgjøres til slave.

Vi har hatt stuen uten sofabord i ett par dager, og nå er det sånn her. Ikke bare akkurat nå, men sånn generelt hele tiden.
Og putene ble bare satt opp ordentlig fordi dette skulle blogges. Ellers pleier de å være hoppbakker til de forbanna monstertruckene som flyr rundt her daglig.

DSC_3768-001

Ønske: Ett par ompa-lompaer som kan bidra i huset her. Har en fin bod de kan bo i.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

Jollyroom // Jollybebis

Hei ♥

Da har vi testet leke nummer to fra Jollyroom, en blå Alex`s Garage El-motorsykkel. Vi fikk den for en liten stund siden, men jeg ville gjerne prøve den ut ordentlig før jeg skrev en anmeldelse om den.
Først, da jeg pakket den opp, holdt jeg på å begynne å grine. Det var mange deler og mye måtte monteres. Jeg vet at noen mammaer syns dette er dritartig og en koselig aktivitet å gjøre med barna sine, men den mammaen er ikke meg. Jeg klikker. Og Adrian klikker. Vi stod og kjeftet på hverandre mens vi monterte ledninger og lamper, og jeg fikk fnatt hver gang han klarte å snike unna en skrue. Men, av erfaring vet jeg at de tingene som kommer i mange deler, ofte er det som blir artigst for Adrian å leke med, for de har så mange funksjoner. Det stemte. Da vi fikk montert den ferdig, ladet vi den og var utrolig fornøyd med bilen. Det er jo faktisk en bil som kjører, lades fort og holder utrolig lenge når det først er fulladet.

20150126_153129

Det er en veldig artig leke. Barna kan kjøre på den, svinge, rygge og bremse. Den bremser også automatisk hvis de slipper den lille gasspedalen. Det følger med bagasjerom, musikkspiller, speil og LED lys som lyser når man kjører.  Adrian elsker den. Han kjører rundt overalt og kommer til å bli overvektig snart, for han nekter å gå noe som helst sted i leiligheten. Den er selvfølgelig best for de som har god plass, men i og med at man kan både svinge og rygge, går den perfekt i vår leilighet også.
Dette er en bil, den kan gå ganske fort og vi skal ta den med ut i sommer. Vi var nemlig på parkeringsplassen og prøvde om den klarte å kjøre ute. Det klarte den jammen meg.

20150126_154916

En utrolig fin lekebil, og den mest avanserte han har hatt hittil med alt man kan gjøre med den. Utsalgspris pleier å være 999 kroner, men på Jollyroom kan den nå kjøpes for 599. Dere kan kjøpe deres egen Alex`s Garage El-motorsykkel på Jollyroom, direkte link her.

Perfekt for barn over tre år, og med god plass til knærne, har vi til og med hatt syvåringer på besøk som har kjørt rundt med den.

Ha en strålende dag. Jeg skal hjem fra jobb og rydde i lekene til Adrian. Ser nemlig ut som Toys`R`us har kastet opp på rommet hans.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

 

FRI BARNEOPPDRAGELSE

Hei ♥

Fri barneoppdragelse er noe jeg virkelig ikke forstår meg på. I mine øyne er det rett og slett bare latskap, foreldre som ikke orker å ta opp kampen med barna. Jeg ser det så mange ganger på jobben min, senest i dag, og følte for å ytre min mening. Uskyldige barn som blir sett på som monstre, fordi foreldrene ikke tar tak i noe som helst og lar de holde på som de vil. Rive ned ting, hyle og skrike, samt få viljen sin om de ikke godtar et nei. Vi har alle ganger hvor vi ser at truslene kanskje går litt over stokk og stein og ikke alt blir gjennomført, men å velge å oppdra barnet sitt på den måten for at de skal lære seg alt selv, det er noe annet.

bitch-i-am-the-boss-2

De det går utover i lengden, er barna. Jeg ser hvor stygge blikk mange av barna som kommer på jobben min får, hvordan folk himler med øya og har hat i blikket. Barn blir ikke født drittunger, de lages til drittunger. Jeg har på ingen måte et perfekt barn og jeg er på ingen måte en perfekt mor, men jeg tar opp kampene, står på mitt og lever etter det at jeg er Adrians lærer, støtteperson og faktisk sjef. Ja, jeg er sjefen i vår husstand. Jeg skal vise han veien her i livet og jeg skal sette et eksempel for han. Man kan ikke la barna styre fra de er to-tre år og mene at det er slik de best vil lære. Det gir barna en så tøff start, for de lærer ikke samspill med andre eller å respektere andre. Underkuing av barn er det ekstreme i andre enden av skalaen, og å la små barn gråte seg i søvn og slike ting, er jeg like mye i mot. Men, mitt poeng, det er en grunn til at barn ikke kan få barn. Kroppen og hjernen din er ikke klar for å ta deg av et annet menneske i barnealder, og hvorfor tror da noen foreldre at barn selv kan være sine egne lærere, trygghet og referanseperson her i livet?

Jeg syns det er synd å se så mye av dette. Foreldre som ikke bare har gitt opp, men som har valgt å la barna bestemme alt seg. Det funker ikke i praksis, I can you that, for jeg ser disse barna i åtte timer hver eneste dag.
Det er hardt å være forelder. Jeg har dager jeg legger meg og gråter fordi jeg føler jeg har kjeftet altfor mye eller gjort for lite for Adrian den dagen. Det er dager jeg teller til hundretusen inni meg for å ikke klikke, og dager jeg har sagt nei så lenge (med et konstant mas som ikke slutter) at det nesten har blitt neste dag igjen. Men jeg fortsetter å tro på min måte, og fortsetter slik de fleste med å sette grenser og gjøre mitt barn sitt liv best mulig og mest mulig forberedt på den hverdagen han vil møte senere i livet. Og dette er ikke for å rakke ned på andres måte å være forelder på, for jeg er som sagt langt fra perfekt, men akkurat dette valget, det forstår jeg ikke.

Hva er deres tanker om fri oppdragelse?

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

MAKEOVER // hus & hjem

Hei, hvor det går!

Beklager litt opphold, men vi har hatt omgangssyke i hus, og da blir blogging så og si umulig når det ikke bor en Ompa-Lompa her, i tillegg til meg selv, som kan hjelpe til.
Morsdag er overstått. Alltid like kult å være singel på morsdagen, Adrian steller jo så i stand med kake og pakker. Næææt. Men vi hadde en kjempefin dag og stod på ski og koste oss i skogen.

Nå er det tilbake til hverdag, men også planlegging av ferier og oppussing av hus og hjem. I fjor var vi jo i Hellas, Ungarn, Spania, London og New York, så i år må vi roe ned noe og minimere feriene en smule. Men noen reiser blir det, og vi er i full gang med planlegging og bestilling.
Oppussing er et helvete. Hele leiligheten min har jeg jo pusset opp, foruten kjøkkenet som var helt nytt, men det gjenstår et soverom som ble fail, og et forferdelig bad. Bad er jo ikke gratis, så det har latt vente på seg, men nå må det taes. Kan ikke si jeg gleder meg, men vi faktisk. Det detter snart ned.
I mellomtiden gjør jeg små grep. Finn.no har blitt min nye bestevenn, og nå selger jeg unna alt jeg er lei. I går røk stuebordet, til Adrians store forskrekkelse. Det er for stort for vår leilighet, særlig med tanke på at vi har et spisebord i samme stue som kan romme halve Europa.

…som dere ser her.

519560-8-1373457924994

…tar jo en hel kortvegg…

519560-8-1373457926448

Eneste andre i stuen som ikke er svat, hvitt eller grått er boksen i skapet. Så….

519560-8-1373457927876

….nå skal vi atter en gang på Bolia. Jeg elsker Bolia når de tar seg sammen og ikke bare lager spaca ting, og tror dette bordet passer perfekt hos oss. I og med at spisebordet er så massivt, blir det fint med et enklere og «tynnere» bord i sofakroken. Og siden alt annet her er svart, hvitt og grått, tror jeg det passer perfekt med en fargeklatt mot sommeren.

03-063-05_5021708$DetailsCloseUp

Nå er det også snart tid for denne treningsutstyrs-Give Awayen jeg snakket om, så stay tuned.

Ha en flott kveld ♥

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

SITRONRENS

God morgen ♥

I dag tar ting tid her i heimen. Ikke det at vi stod opp sent, det skjer jo aldri, men fra klokken seks og til nå har lite blitt gjort. Adrian skal nemlig straks i bursdag, så da er det ingen vits i å starte store prosjekter.

Vasket klar har vi gjort da. Jeg prøver å la Adrian ta del i alt av husarbeid. Det tar mye lengre tid enn hvis jeg gjør alt selv, men jeg må la han delta. Da håper jeg det vil resultere i at han forstår at jeg ikke er hushjelpen hans, slik han innimellom tror, og innse at det er en selvfølge at han skal hjelpe til. Forhåpentligvis vil han lære litt underveis også, så det faktisk blir et bidrag. Oppvaskmaskinen er han en kløpper på, og han begynner å få teken på å henge opp klær. Flinke snasket mitt.

Men, starten på dagen har vært ganske normal, selv om vi har litt bedre tid i dag.
Vi drikker begge dette hver morgen. Blander to flasker til oss, og en stor kanne til å ha i kjøleskapet. Det frisker opp, renser og smaker godt. Noen ganger har vi agurk og jordbær oppi også. Det gjør at Adrian utelukkende drikker vann og ved å blande en stor kanne i kjøleskapet hver morgen, har vi masse smaksrikt vann til vi kommer hjem fra jobb og barnehage.

2015-02-01 10.38.03

Og her liggger ansiktet mitt. Det skal snart på, for vi må i bursdag.

20150201_102849

Ha en strålende dag ♥

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C