Hei ♥

I går fant jeg ut at jeg jaggu meg er èn av 15 finalister i kåringen av «Årets Mammablogg». Tusen hjertlig takk for alle stemmer, jeg er helt rørt. Men, selvfølgelig tenker jeg tanken «hvorfor stemmer folk på meg?» Altså, jeg har hatt mine pauser i gjennom tidene, jeg popper ikke ut nye kids hvert år så jeg har så mye nytt å skrive om og jeg klarer heller ikke den perfekt cupcake-husmorstilen på noe som helst plan.

Derfor kontaktet jeg noen av mine lesere på Facebook. Folk som liker bloggen min på min fb-side, men som jeg ikke kjenner. Jeg bare spurte noen av de som har skrevet at de har stemt, hvorfor de stemte. Jeg fikk en del svar om at folk syns det er ganske morsomt at jeg er så direkte og ikke sugar-coater livet vårt. Det er jeg glad for, for jeg er til tider redd dere er i ferd med å melde meg til forskjellige instanser. Men, så fikk jeg en lang melding fra en dame. En dame jeg ikke aner hvem er, bare vet at du har fulgt bloggen min i noen år.
Hun fortalte at hun ikke stemte på meg fordi jeg deler hverdag og utfordringer, men fordi hun har mistet et barn. Hun var syv måneder på vei. Hun fortalte meg at hun fant trøst i alle mine innlegg om Victoria. At jeg delte den følelsen av ensomhet, at ingen forstår og at det faktisk holdt på å klikke for meg en periode. Det med å være så åpen rundt det temaet, er noe jeg har vært helt fra starten. Jeg startet å blogge da jeg var gravid med henne (etter de to spontanabortene) og følte at siden jeg hadde hatt dere med hele veien, kunne jeg ikke gi meg nå. Jeg følte dere nesten hadde et lite krav på å vite hva som skjedde. Deretter ble det litt terapi, for jeg følte meg så inderlig alene i verden om denne fødselen av min døde barn. Og så kom det telefoner, mailer og til og med brev fra andre i samme situasjon som følte jeg ga dem håp og hjalp dem gjennom hverdagen. For meg har det vært drivkraften for bloggen. Jeg har valgt å dra inn mange andre elementer, særlig med tanke på at jeg faktisk var så heldig å få et barn til slutt, for jeg kan ikke sitte og skrive om depresjon og min angst for at Adrian også skal dø hver dag. Men dere andre som har kontaktet meg, som har stemt på meg på grunn av dette og som følger med meg år etter år, dere skal vite at det er utrolig stor hjelp for meg også. Dere sier jeg får dere til å føle at dere ikke er alene, men det går begge veier. Ved at dere deler deres utfordringer og tør å spørre meg om livet etter, følelsene man får for et nytt barn etc., gjør at jeg føler jeg gjør en forskjell og at mitt tap ikke bare var den store sorgen. Det er også noe jeg kan bruke til å hjelpe andre, og vise at man kommer seg gjennom det utroligste.
Så dette ga meg litt svar. Jeg vet de fleste av dere driter i om jeg skal kkjøpe meg nytt sofabord, men at dere fortsatt henger med, stiller spørsmål og setter pris på at jeg har vært så åpen om sorgen min, gir meg tårer i øynene. Tusen takk for at dere gjør det verdt det å ha en blogg, og at jeg ser at å dele mine opplevelser faktisk betyr mer enn bare svart på hvitt på en pc-skjerm.

Nå er det opp til denne juryen å bestemme hvem som vinner.

mamma_jurien_01

Jeg vet at jeg ikke vinner dette, og det fortjener jeg heller ikke. Da måtte jeg ha fått meg en mann, ett par barn eller noen nye ting til huset, så jeg faktisk hadde vært her inn flere ganger daglig og hatt noe å skrive om utover at jeg suger som baby-maker og krangler høylydt med firåringen min. Men det å se at så mange stemmer på meg, og har en interesse av bloggen min, er fantastisk. Skål for fem nye år!

Finalistene.

blogger_finalister2_0

Bildene er lånt fra Mammanett. Foto: Curt Hjertstedt / Se&Hør

Ha en flott kveld ♥

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

5 Comments

  1. Hilde

    Vel fortjent! Du har vært veldig åpen om et «tabu» tema, og jeg har brukt det som terapi etter vår spontanabort.

  2. Fru Jensen

    Gratulerer. Elsker bloggen din. Du skriver så morsomt og søsteren min får mye hjelp fra deg, uten at du vet det, ved å se hvordan du taklet ting som skjedde med deg.

  3. Hild Frøya

    Gratulerer med velfortjent finaleplass. For å være helt ærlig så aner jeg ikke hvem jeg vil at skal vinne av alle finlebloggerne. Så jeg er veldig glad for at det er en kompetent jury som skal avgjøre. Jeg er veldig glad i bloggen din. Har desverre ikke vært flink nok til å legge igjen spor noen steder i det siste, men jeg håper at det er i ferd med å endre seg nå..

Leave a Reply

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>

CommentLuv badge

%d bloggere liker dette: