BARNEROMMET // ALICE & FOX – JOLLYROOM

Jeg syns Alice & Fox har utrolig mange fine barnemøbler og alt er å finne i Jollyroom sin nettbutikk. Siden jeg elsker Jollyroom og Jollyroom elsker meg, har jeg fått et nydelig lite møbel til å flytte inn hos Adrian. Alice & Fox Bokhylle Cube Hvit/Natur. Vi har montert, testet funksjonen og viktigst av alt, Adrian har delt sine meninger.
Veldig enkel å montere. Beina er bare å skru rett på, og de tre boksene skal bare ha to skruer hver for å henge sammen. Det tok oss ca fem minutter å få satt den sammen.

337976

Jeg syns denne bokhyllen er så fin, for den er enkel samtidig som den har asymetriske former og gjør litt ut av seg. Det er et tungt møbel, så det står stødig på gulvet. Den er også i perfekt høyde for små barnehender, bare 65 cm, så Adrian kan selv sette inn og ta ut alle bøkene på en enkel måte.

20150928_190020-001

Hvis dere lurer på hvorfor en på fire år har en bok av Jo Nesbø i hylla, så er det fordi han syns omslaget er så tøft. Han forbyr meg å ta den ut.

20150928_185715-002

Han bruker toppen av hyllene som oppbevaring av permer og i går bodde det åtte bamser der. Han har fått sette inn alt selv, så ting er verken fargekordinert eller «blogg-pretty», men hans rom er hans rom og det er viktig at tingene der inne er forbruksvarer og at han kan styre litt som han vil. Derfor er jeg opptatt av møbler i hans høyde, slik at det gir han litt mestringsfølelse og møbler som tåler barn. Dette møbelet tåler Adrians herjing, så da tåler den nok det meste.

20150928_185636-001

Dere kan kjøpe deres egen her.
Og her kan dere se alt det fine Jollyroom har fra Alice & Fox.

Nå skal vi sortere klær. Adrian vokser som ugress, så halvparten må pakkes bort atter en gang.

Ha en fin kveld!

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

ORGANISERING & OVERSIKT

Jeg er (utrolig nok, med tanke på hvor ofte det ser helt jævlig kaos ut her) en veldig ryddig person. Jeg kan bli stresset av å vite at det er rotete i en skuff…Det samme gjelder ting vi må gjøre og huske. Jeg har alltid hatt en agenda hvor jeg skriver ned alt. Tror aldri jeg kommer til å bli en av de som skriver alt på mobilen. Jeg må ha det i en bok og skrive ned hver dag. Tidligere har jeg også hatt tavler på kjøkkenet hvor jeg har oversikt over uka. Den brakk under flytting, så jeg måtte nå anskaffe en ny. Jeg syns disse er fine, for de er ganske transparente og over tar ikke hele veggen. Enkle å skrive på og bare å tørke av igjen.

20150926_092228_001

Litt vanskelig å fotografere flatene, for det skinner igjen fra alt annet, men dere ser jo poenget.

20150926_092214-001

Den veggen der på kjøkkenet er ellers helt tom, så helhetlig blir det ikke for mye med de flyvende bokhyllene og tavla.

20150926_095522-001

Jeg har kjøpt min her.
Nå er det frihelg, så vi har plutselig litt mer tid. Vi har for første gang på lang tid ikke lagt planer for hver eneste time av dagen, og skal bare kose oss og ha fri. Må ordne litt i hagen og starte på prosjekt :gang, men det tar jo ikke hele dagen.

Ha en fin dag, så lenge!

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

HUSMORTIPS // LAVENDEL

Jeg er veldig fan av økologisk og minst mulig bruk av drit. Jeg blir litt skremt av alt vi får i oss og alt vi puster inn, men skal man tenke på det hele tiden, blir man gæren.
Jeg gjør da heller mitt for bruke det jeg kan av «rene» ting. Klær til Adrian i økologisk bomull, nesten all mat økologisk og lite tilsetninger i kremer, shampoer etc. Jeg har i tillegg MI allergi og er veldig sensitiv, og med fare for at Adrian arver min sensitive hud, prøver jeg å forebygge det jeg kan.

Adrian hadde kollik som liten. Gråt mye, sov lite. Jævla slitsomt. Jeg begynte da å bade han i økologisk lavendel (denne bruker jeg på han), smøre han med eco lavendel oil og det hadde en utrolig god effekt. Han sov bedre og ble roligere hvis han våknet på nettene. I hagen her har jeg jo plantet masse lavendel, og hver uke har jeg tatt inn en bunke til tørk.

20150917_200649

 Jeg tørker det på marmorplater foran peisen, men man kan også tørke på svak varme i ovnen.

 

20150917_200654

Det lukter himmelsk og det er bare å tørke litt, pakke inn i oppklippet sengetøy eller annet tynt stoff, og legge på soverom. Jeg har det på nattbordet til Adrian og i skapet på mitt soverom. Klærne lukter så deilig, det er økologisk og man sover bedre. Win win.

20150917_200822

Prøv det, særlig hvis dere har urolige småbarn!

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

KEISERSNITT VS. «VANLIG» FØDSEL // BILDER

Jeg har gjennom mine år som blogger, fått mange spørsmål angående fødsler. Jeg har opplevd begge deler. Vaginal fødsel uten smertestillende og et akutt keisersnitt.

Jeg hører om mange som vil velge keisersnitt for å slippe smertene, men for meg er det utenkelig. Kanskje fordi jeg lå 26 timer i fødsel med Adrian før keisersnittet ble utført, så jeg fikk både smertene og keisersnittet, men foruten det ville jeg nok heller aldri ha valgt keisersnitt om jeg kunne.
Med Victoria ble jo ikke ting som planlagt. Jeg var på en 3D utralyd i uke 29+6, nesten 30 fullgåtte uker, og der så legen at det ikke var hjertelyd hos barnet mitt. Derfor ble jeg sendt rett på sykehus for å starte fødsel. Der fant de ut at jeg var livstruende syk med HELLP svangerskapsforgiftning, og de satt i gang alt de kunne for å få henne ut. Keisersnitt var ikke en mulighet, for da barnet er dødt, kan dette være farlig. Også fordi blodplatene mine sank og leveren sviktet. Heldigvis startet fødselen, og etter bare noen timer med pressrier, ble den lille jenta mi født, 22. desember 2009.
Fødselen var faktisk veldig bra. Jeg klarte ikke tenke på det da, for jeg var jo så i sjokk, men når jeg tenker tilbake var det veldig raskt, ingen komplikasjoner for meg akkurat rundt det og jeg kunne reise meg opp rett etterpå og holde barnet mitt. Selv om jeg var, og er i stor sorg, kan jeg se forbi det og se hvor enkel fødsel jeg hadde. Hun var selvfølgelig litt mindre enn barn som en fullgåtte til termin, men alle som har født ved at det verste er pressriene og det helvetet man har før man får presset barnet ut.

Etter et svangerskap med Adrian (som egentlig var helt jævlig for meg fordi jeg hadde en konstant frykt for at han skulle dø) så jeg frem til en enkel fødsel. Av erfaring visste jeg at så fort vannet var tatt, ville det ikke gå mange timene før jeg kunne begynne å presse. Med Adrian ble det ikke slik. De tok vannet og jeg lå et helt døgn med 3 cm åpning. Da det gikk over til 4, var jeg i fødsel og rie-helevtet startet. Jeg lå time etter time, nektet å ta smertestillende og bare ventet. Dette var rart. Det var ikke slik jeg husket det. Etter 20 timer ba de meg ta epidural. De mente det ville roe kroppen (i ettertid fikk jeg vite at de ville forberede meg på keisersnitt) Jeg var egentlig helt i mot dette, men jeg var så utslitt at jeg takket ja. Anestesilegen kom og satt 13 sprøyter i ryggen min. Det gikk ikke. Han traff nerver hver gang og måtte til slutt gi seg. Takk for den, liksom. Forberede meg på Nirvana og så bare stikker du. Jeg tenkte ikke mer over det da, følte meg bare snytt for en avlapping.
Da jeg kom til 8 cm åpning, kom pressriene. Jeg var utslitt. Jeg hadde ligget 26 timer og presset med smerter. Han kom ikke ut. Jeg kjente hodet hans, men så ble det borte. Slik holdt jeg på lenge. Fordi jeg hadde to spontanaborter bak meg og en dødfødsel, var rommet fullt av leger og jeg kunne ikke bevege meg fritt. Det var helt forferdelig. Jeg hadde så mange ledninger koblet inn i meg på hodet til Adrian, og jeg kunne ikke reise meg eller snu meg. Jeg skrek til legene at det var noe galt og de sjekket meg gang på gang. Det var utholdelige smerter, for de måtte ta hånda helt inn rundt hodet hans. Så kom det fire leger til løpende inn og sa jeg måtte ta keisersnitt. Jeg nektet. Jeg hadde jo ligget der i hundre år og hatt det helt jævlig, så ikke søren om de skulle komme inn på slutten og skjære i meg.
De sa hjerterytmen hans gikk ned, det måtte gjøres. Da tenkte både jeg og faren hans at han også kom til å dø, så det var bare å overgi seg. De løp med meg i sengen gjennom hele sykehuset. Ga meg en haug med piller jeg skulle tørrsvelge mens jeg ble dytta rundt i sengen i gangene der og det gjorde egentlig opplevelsen enda mer skremmende. Da de fikk meg på operasjonsbordet, startet den fantastiske prosessen med å sette spinalbedøvelse igjen. 5 nye runder. Han traff ikke. Da hadde de forsøkt 17 ganger. Dere skulle sett ryggen min etter det der. Så ut som jeg hadde blitt mishandlet av en traktor. Så kom overlegen på anestesi inn. Han prøvde 3 ganger, og til slutt gikk det. Trodde de. De startet å skjære og jeg kjente det meste. Jeg sa ifra, mens jeg gråt og tenkte at babyen min skulle dø, men de mente det bare var trykket jeg kjente. Så forklarte jeg at jeg kjente at hun holdt kniven på venstre side og skar skrått bortover. Da skjønte de at jeg kjente at de skar, og de økte dosen med smertestillende. Det var forferdelige smerter, men jeg turte ikke si noe mer, for jeg var så redd for at jeg skulle ødelegge og Adrian skulle dø. Til slutt dro de han ut, da hadde bedøvelsen begynte å virke og jeg kjente ikke lengre smerter. De sa han hadde navlestrengen tre ganger rundt halsen og løp ut med han. Jeg lå bare på bordet og gråt og gråt. Faren hans satt rett utenfor og ante ikke hva som skjedde. Han var nok like redd som meg.
Så trillet de meg vekk. Jeg husker at jeg ropte gråtkvalt «Er han død?» og «Jeg vil ha han for det», men de beroliget meg og sa han levde, men pustet litt fort.
Jeg syns det var så fælt å bli trillet bort. Jeg fikk ikke de første minuttene med han. Ikke den første timen heller. Jeg måtte ligge på oppvåkning helt til jeg fikk følelsen igjen i beina. Til slutt klarte jeg ikke vente mer og løy og sa at jeg kjente begge beina. Da kom de inn med han. To timer gikk det. De lengste to timene i mitt liv.
Etter dette ble jeg liggende med kateter og klarte ikke reise meg. Keisersnittet hadde gått litt for fort, og noen feil ble gjort. Jeg har nå ingen følelse nederst i magen og har flere ganger slått meg der uten å merke det, for nervene er ødelagt. I seks uker skal du heller ikke løfte tungt, og det passer meg dårlig. Jeg er jo så utålmodig og vil fikse og ordne alt, så det var irriterende. I tillegg må bandasje byttes, du kan ikke ligge på magen og hvis noen av stiftene sprekker opp, må du tilbake. Det skjedde med meg. To sifter datt av og jeg måtte få på nye. Det er ganske vondt i seg selv og det å ta de av, er heller ikke så artig. Samtidig blir du også sittende igjen med ett arr. Jeg fikk også to ekstra arr på grunn av stiftene som løsnet. Mange vil si at det er en liten pris å betale for å få barn. Hundre prosent enig. Kunne hatt arr fra topp til tå, om det gjorde at jeg reddet barnet mitt. Men når du ligger i fødsel og er så nærme, er det veldig skuffende at det ender i keisersnitt. Jeg følte meg rett og slett ikke bra nok. Jeg var ikke flink nok kvinne, for jeg klarte ikke føde et barn. Den eneste oppgaven alle kvinner skal klare.

Nyfødt Adrian. 2475 gram.

Downloads-001

Jeg har fått beskjed om at jeg muligens må ha planlagt keisersnitt neste gang jeg får barn. For mange komplikasjoner og «uheldige» hendelser, som de kaller det, gjør at det er det tryggeste. Jeg vil helst slippe, men det viktigste er at barna overlever. Jeg ville selvfølgelig heller tatt keisersnitt med Vcitoria, hvis alternativet var det det ble, men den muligheten fikk jeg ikke. Og selvfølgelig ville jeg ikke risikert livet til Adrian og ikke tatt keisersnitt med han. Men å velge keisersnitt for å unngå smerter ved et normalt svangerskap, ville jeg aldri ha gjort. Tiden etter ødelegges mye ved keisersnitt, syns jeg i hvert fall, og det er en operasjon. Det er ikke den naturlige måten å få barn på og kroppen får ikke avsluttet fødselen slik den skal. Jeg hadde mange komplikasjoner, og mange har god erfaring med keisersnitt. Men som sagt, det er en operasjon og det vil man helst unngå.

Kamp-arret mitt. Baby number fire i magen, første utenfor, lagde mest spor av alle. Arret syns jo ikke til vanlig, men man ser det uten klær, selv om det er veldig blekt nå i forhold.

Snapchat--6797722548689708832

Valgte å vise èn side. Kan ikke blottlegge meg helt her på nettet. Men her dere hvor stiftene sprakk og arret er ikke like rett og pent som på andre siden.

Ha en fin kveld!

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

MATSTREIF // SYK MAMS

Hei

De sistre tre dagene har jeg hatt førti i feber og streptokokker. Artig hverdag med en firåring, det! Han kunne jo ikke gitt mer faen i at jeg er syk, og hverdagen må bare gå sin vante gang. På grunn av det (samt at jeg vurderer litt hvor mye jeg faktisk skal blottlegge meg selv) ble innlegget om keisersnitt og fødsel forsøvet litt. Det kommer i kveld eller i morgen, men jeg måtte bare samle litt krefter og også vurdere innholdet.

I dag, etter å ha klikket her hjemme på en gutt som ramponerer huset og maser som et helvete mens jeg er syk, dro vi til Oslo. Tok med noen fra familien og kom oss på Matstreif. Artig å få med seg på Aker Brygge, men kan ikke si jeg syns det var så veldig høydare i år. Lite for barn og jeg syns hele greia bare har blitt matbutikker på gata.

Men, vi kom oss ut. Det gjorde at formen dalte enda mer da vi kom hjem, men det får gå.
I og med at jeg har så høy feber, tok jeg på meg de mest sommerlige skoene jeg fant, så jeg ikke skulle svette ihjel. Sånn rent estetisk ute blant folk. Problemet med feber er jo at man fryser som et helvete, så i tillegg til sommersko, kom den übervarme Peak jakka på. Litt av en kombinasjon! Men, jeg hadde daua uten.

IMG_20150912_121024-2

Fikk varmen i meg til slutt under noen varmelamper, men dette var vel kanskje ikke det lureste med tanke på formen…Man ser jo at det er noe galt med trynet mitt. Vet ikke om det er at jeg er hoven og rødsprengt i øya, men noe er det. Jaja, bloggere blir smitta av barn som sleiker på hverandre i barnehagen de og.

Så nå ligger jeg her. Adrian har endelig sovnet, jeg har vasket klær, men har ingen energi igjen i kroppen til å henge de opp. Hvor er den helvetes tørketrommelen når jeg trenger den?!
Serier på Netflix for alle penga og nyter mitt ekstremt stusslige liv. Avslappede klær ingen burde se meg i på, håret så langt vekk fra fjeset som jeg kan få det og flytende narkotikum på bordet. Satser på at morgendagen blir bedre. Utrolig kjipt å kaste bort en frihelg på det her. Fant også nå ut at min nye sofa ikke er så veldig konfortabel alikevel.

Snapchat-2993141867668215633

Ha en fin kveld, så skal jeg komme med mine keisersnitt vs. vanlig fødsel -historier så fort jeg kommer meg ut av pillerusen her.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

KäHLER KJØKKEN // INTERIØR

Sakte, men sikkert, får jeg inn alle smådetaljene i alle rom. Selv om huset er ferdig, er det alltid endring å foreta seg og jeg har alltid noe nytt jeg kommer på som jeg vil omorganisere. Nå har jeg startet organisering av utehuset her, som jeg har brukt som bod, og hentet fram alle vaser og lykter. Kommer tilbake til det.

Men jeg hentet også en ny runde med Kähler skåler på posten i dag. Jeg er litt Kähler frelst og innser at jeg har veldig mye derfra. Jeg er spesielt glad i den nye serien Hammershøi og disse skålene er geniale. Jeg bruker de stort sett til matlaging, men har også egne til oppvasktabletter, kaffe og småting. De er perfekte i størrelsen og finnes i mange farger.

DSC_3796

Søte og små, og nydelige fargetoner.

DSC_3797

New in er også salatbestikket fra Hammershøiserien. Jeg har hatt det før, men klarte å knekke det, så da fikk jeg et nytt. Syns det er så enkelt og fint.

DSC_3802

Bak ser dere Hammershøi skålen jeg har oppvasktabletter i.

DSC_3803

Og så har jeg en til kaffe….

DSC_3807

De har egentlig overtatt kjøkkenet litt. Kvittet meg med alle andre skåler (utenom Rosendahl glasskålene) og fornøyd med det.

DSC_3807-001

Da jeg pakket ut vasene, fant jeg denne lille fleskepotta. Den er så fin og jeg fikk litt julestemning når jeg fant den. Nå ble den båret inn og i morgen skal den fylles med blomster.

DSC_3801

Bordduken er fra Södahl. Mitt absolutt favorittmerke innen sengetøy og duker.

DSC_3804

Jeg har fått noen spørsmål angående fødsler og keisersnitt, så det kommer et innlegg som går litt privat innpå det.

Ha en fin dag så lenge!

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

LA OSS BARE GI FAEN // STERKE BILDER

Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om interiør og nye innkjøp til huset, da jeg plutselig så bildet av den lille gutten som lå i vannkanten. Da ble det for dumt å bruke denne portalen til å promotere porselensskåler.

Alle sier «uff» og «huff» og stakkars mennesker, men så skifter vi fort tema og snakker om noe annet. Jeg blir helt oppgitt over meg selv når jeg ser slike ting i media og ser på hva jeg selv klager over i mitt liv Jeg sitter og sutrer for meg selv hvis jeg er sliten eller jobber for mye, men mens jeg gjør dette, skylles det små babyer i land som har kjempet for livet sitt. Her sitter vi. Alle sier at de skulle gjerne ha gjort noe, men «man får nesten ikke gjort noe». Jeg kunne gjerne ha fyllt opp hele annekset mitt med små barn og hjulpet det jeg kunne, men står ingen her nede og roper. Det er jo derfor vi har valg i Norge, vi velger de som skal ta ord til handling for oss. Men her skjer det lite. Å fylle opp Norge med flyktninger som skal bli her permanent, er ingen løsning. Og kravene til standaren flyktningene skal ha i Norge, er helt tragisk. Det er snakk om liv eller død, da burde papirarbeid og krav om så så mange kvm rom, settes til side.
De skriftlige rettighetene ble laget med tanke på ett par invandrere. Hvorfor tenker man ikke verst tenkelig scenario når man lager disse reglene, slik at det er enklere å hjelpe i kriser.
Det burde være et alternativ, hvis det blir desperate tilfeller. Dette er ikke invandring, det er folkevandring. Da burde slusene åpnes, stue folk i gymsaler og bruke ressursene på å rydde opp landet de kommer fra. Bomb hele driten, bygg opp og send de tilbake. Det er ikke noe poeng å sette folk på asylmottak som blir så godt vant at de klager hvis de får en for gammel mobil. Disse som kommer nå er desperate og uansett hvor mye man har mot invandrere som ikke oppfører seg i Norge, så er dette noe annet. Dette er mennesker som ikke har noe håp, og som (jeg tror) ville gjort alt for å bare være i trygghet. Drit i om de ikke får god mat eller utdanning første dagen. Det viktigste må vel være at de er i trygghet og at små barn ikke gråter av redsel?
Jeg fatter ikke at systemet og reglene skal gå foran å hjelpe. Domstolen i Haag må da mene det er bedre å ta de inn og gi de suppe, mens man sammen tar tak i landene de kommer fra, så de kan dra tilbake, enn å følge rettighetene de har til hvilken standard oppholdet deres skal holde.

Dette er en krise og ringer noen meg i morgen og spør om jeg kan ta inn noen desperate familier, så er svaret «Ja». Bring it on. Jeg står for det jeg sier. Jeg har ingenting til overs for utakknemlig invandrere som bruker all sin tid utenfor Stortinget for å klage på Norge, men dette er noe annet. Dette er ikke snakk om hudfarge eller religion, dette er mennesker. Dette er babyer. Det kunne ha vært oss.

Lille venn.

syrian-boy-drowned-mediterranean-tragedy-artists-respond-aylan-kurdi-1

Mange blir sinte og oppgitte når de ser slike bilder, for vi vil ikke se, men vi har så godt av det. Vi har godt av at det ristes litt i sofaen og at vi faktisk ser hva som skjer utenfor bildene på Instagram. This is reality.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

CHANEL, DIOR …// TIMER IGJEN AV DØGNET

Problemet med å bo i skogen (med ekstra tid jeg ikke hadde da jeg pendlet til Oslo) og at jeg er ferdig med oppussing, er at jeg har funnet så veldig mye fint å handle på nettet. Ikkje braaa. Jeg tror liksom jeg trenger så mye (jeg virkelig ikke trenger) og utrolig hvor mye fint som kommer i posten i løpet av uka. Men, når du kan kortnummeret ditt utenat, har det gått for langt. Det nummeret skal man måtte se på kortet for å huske, så nå må det snart slutte å regne, så jeg kan starte med opprydning av tomta bak huset. Inne er jeg liksom ferdig.
Jeg har jo en eller annen form for ADHD, for jeg klarer ikke sitte i ro i mer enn fem minutter, før jeg må starte på ett eller annet prosjekt. Men nå er huset ferdig (minus sko walk-in-closet) og det regner så mye at jeg ikke får fikset mer i hagen, så da blir shopping, bretting av klær og egenpleie plutselig noe jeg får tid til. Etter jobb, trening, henting i barnehage, matlaging og husarbied, er det plutselig timer igjen på kvelden en dag eller to i uka. En helt annen verden. Som sagt har jeg innsett at jeg er gjeldsslave, så nettshoppingen har jeg roa ned, men bare det at jeg har litt tid til meg noen kvelder etter Adrian har lagt seg, er gull verdt.
I går kveld fargekordinerte jeg hele garderoben til Adrian og merket hver jævla sokk med navn, lakket negler, gikk igjennom alle papirer vi eier og kjøpt ukeplan-tavle til kjøkkenet. Blir helt sjokkert jeg. Dette var bare surr jeg fikk klemt inn etter tre maskiner med klesvask, vindusvask og hverdagsrutinene til Adrian. Utrolig deilig å faktisk ha igjen noen timer i døgnet.

Snapchat--4907869121325160189

Disse marmorbrettene fra Jernia er geniale som underlag for neglelakkering. Bare å tørke rett av, eller bruke litt neglelakkfjerner. Ingen flekker.

20150901_225542

En onsdagskveld helt utenom det vanlige. Mine små elskere er pakket frem og neglene er flotte (helt frem til arbeidsdagen er over i morgen. Vasker hendene rundt hundre ganger om dagen på jobb, så varer ikke lenge)

20150901_225550

Nå er det rydding av greiner nede i veien. Det ramlet nemlig ned et digert tre over strømledningene her, så vi har litt å holde på med.

Ha en fin ettermiddag, så lenge.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

TOTALRENOVERING // NY BIL

Hei

Nytt hus, krever ny bil. Eller det gjør det strengt talt ikke, men bor man på toppen av verdens bratteste bakke, må man ha firehjulstrekk. Det hadde ikke min kjære Nissan Qashqai, så jeg måtte selge den. Nesten litt trist. Jeg får alltid så vondt av bilene når jeg selger de, føler jeg svikter de litt. Vet det høres helt fjernt ut, men sånn tenker jeg.

Nå har jeg og Adrian kjøpt oss en splitter ny Kia Sportage. Ikke lønnsomt å kjøpe helt ny bil, men beholder jeg den til den dauer, blir det verdt det. 7 års garanti er også veldig kjekt, og nå fikk jeg bygget den slik jeg ville ha den.

Fargen heter Sand Track og bilen har kromlister rundt alle kanter. Veldig fornøyd og den matcher huset!

fcf5a2cs-960

Hello lover.

20150831_144243

Jeg har kjøpt med manuellgir. Jeg har alltid kjørt med det, så null stress. Setene er skinn, med kremfarget stoff i midten av alle setene.

20150831_144226

20150831_155551

Dobbel takluke, så jeg og Adrian har hver vår når vi er ute og cruiser. Good shit.

20150831_155557

Som dere forstår, kan jeg ikke trappe ned jobbingen riktig enda, men om ett par måneder er vi ajour og det blir mer fri og tid til mams og bebs <3

Ha en strålende kveld. I morgen kommer min nye bestevenn fra Montera og ordner det siste på øyen på kjøkkenet, så da er jeg happy camper. Endelig ferdig inne i huset. Mangler bare walk-in skoskap i gangen. To be continued.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C