MATSTREIF // SYK MAMS

Hei

De sistre tre dagene har jeg hatt førti i feber og streptokokker. Artig hverdag med en firåring, det! Han kunne jo ikke gitt mer faen i at jeg er syk, og hverdagen må bare gå sin vante gang. På grunn av det (samt at jeg vurderer litt hvor mye jeg faktisk skal blottlegge meg selv) ble innlegget om keisersnitt og fødsel forsøvet litt. Det kommer i kveld eller i morgen, men jeg måtte bare samle litt krefter og også vurdere innholdet.

I dag, etter å ha klikket her hjemme på en gutt som ramponerer huset og maser som et helvete mens jeg er syk, dro vi til Oslo. Tok med noen fra familien og kom oss på Matstreif. Artig å få med seg på Aker Brygge, men kan ikke si jeg syns det var så veldig høydare i år. Lite for barn og jeg syns hele greia bare har blitt matbutikker på gata.

Men, vi kom oss ut. Det gjorde at formen dalte enda mer da vi kom hjem, men det får gå.
I og med at jeg har så høy feber, tok jeg på meg de mest sommerlige skoene jeg fant, så jeg ikke skulle svette ihjel. Sånn rent estetisk ute blant folk. Problemet med feber er jo at man fryser som et helvete, så i tillegg til sommersko, kom den übervarme Peak jakka på. Litt av en kombinasjon! Men, jeg hadde daua uten.

IMG_20150912_121024-2

Fikk varmen i meg til slutt under noen varmelamper, men dette var vel kanskje ikke det lureste med tanke på formen…Man ser jo at det er noe galt med trynet mitt. Vet ikke om det er at jeg er hoven og rødsprengt i øya, men noe er det. Jaja, bloggere blir smitta av barn som sleiker på hverandre i barnehagen de og.

Så nå ligger jeg her. Adrian har endelig sovnet, jeg har vasket klær, men har ingen energi igjen i kroppen til å henge de opp. Hvor er den helvetes tørketrommelen når jeg trenger den?!
Serier på Netflix for alle penga og nyter mitt ekstremt stusslige liv. Avslappede klær ingen burde se meg i på, håret så langt vekk fra fjeset som jeg kan få det og flytende narkotikum på bordet. Satser på at morgendagen blir bedre. Utrolig kjipt å kaste bort en frihelg på det her. Fant også nå ut at min nye sofa ikke er så veldig konfortabel alikevel.

Snapchat-2993141867668215633

Ha en fin kveld, så skal jeg komme med mine keisersnitt vs. vanlig fødsel -historier så fort jeg kommer meg ut av pillerusen her.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

OPPBRUKT OG UTSLITT // BAD PARENT

Hei!

Som dere vet, har den siste halvannen måneden ikke vært så ekstremt ferierealtert. Vasket og tømt i Oslo, revet hele huset her, pusset det opp igjen og flyttet inn. Masse uvented arbeid med både hus og hage, og nå er jeg egentlig drittlei.
Nå når det først er tilnærmet ferdig, får man roen over seg og innser hvor sliten man er. Alle dere som har barn vet jo, like godt om meg, at man kan egentlig ikke være utslitt når man har barn. De krever fortsatt sitt og man må bare stå opp og fortsette jobben sin. De klarer seg jo ikke selv.
Det har gått i ett og jeg har litt dårlig samvittighet for Adrian. Han har ikke hatt èn eneste ferie og det har vært så mye farting hit og dit. Men, sånn er det noen ganger. Han har vært heldig og reist veldig mye i sitt liv, så èn sommer måtte vi ofre. Det har jo vært verdt det, men det enste jeg har lyst til nå, er å reise bort. Jeg vil ha fri og bare ikke tenke på noe. I og med at dette huset gikk laaangt over budsjett, kan vi ikke bare stikke på ferie og bruke mange tusen nå, så det får bare vente. Vi må ta noen måneder med full jobb for å komme ajour med alt igjen. Igjen, enda mer dårlig samvittighet ovenfor Adrian.
Men, denne helgen har jeg jobbfri og i dag har jeg og Adrian ikke hatt en eneste ting på agendaen. Jeg har masse jeg egentlig må gjøre, men det viktigste nå er at Adrian føler han er litt i fokus igjen. Vi har bare tasset rundt i havna, spist is og organisert litt leker. Det er viktig for at meg at han vet at han kommer først, selv om han har vært litt tilsidesatt midt oppi alt sammen nå.

IMG_20150829_162617

Nå er vi hjemme igjen, og vi skal grave i hagen (lage sandkasse som jeg har lovet han) og så håper jeg at jeg kan snike inn litt tid i kveld til å organisere boden. Jeg får litt abstinenser når jeg vet ting må gjøres, men det skal ikke skje for han har lagt seg og føler mamma har hatt full fokus på han en hel dag.

Til uka skal jeg og Adrian hente vår splitter nye bil. Vi har jo en helvetes vei opp til huset vårt, så Qashqaien kommer seg nok ikke opp i vinter. Vi har solgt den og får en helt ny Kia Sportage med firhjulstrekk til uka. Det blir bra. Da er vi sikra å komme oss i hus i vinter også.

Hilsen sliten mamma, men ved godt mot. Til og med slengt på meg fjeset før jeg gikk ut av døren i dag.

eline

Håper dere har en strålende helg.

«Jeg hadde en søster, men hun har dødd…»

Lille Adrianen min. I går var vi hos tanta mi, som også skal selge huset sitt. Vi har hjulpet henne å tømme, og i går fant vi en del barneklær på loftet som hennes mor lagde på femtitallet. Alt er til jenter, for de hadde to døtre, så hun sa jeg burde få en jente også. Så sa Adrian:
«Hun har jo en gutt hun er glad i».
Lille busse. Måtte kose med han da og forklare at hun ikke mente at han skulle byttes ut. Lille mannen min. Så la hun til
«Men hadde det ikke vært koselig å få en søster? For da kan hun kle seg i disse klærne og du passe på henne»
Da så Adrian på henne, så på klærne, og svarte:
«Jo, men jeg hadde en søster, men hun har dødd. Hun er i himmelen, hun»
Det kom ut av det blå, og jeg fikk så vondt av han. Mange av barna på hans alder i barnehagen har fått søsken nå, og jeg tror han misunner de litt. Vi snakker en del om storesøster og han er på en måte stolt av at han har hatt en søster en gang, men samtidig er det ikke det samme, på langt nær. Han kan bare besøke henne på en kirkegård og får ikke det samholdet de med søsken har. Jeg vil jo gjerne ha flere barn, men det er også skummelt. Adrian var nummer fire, og jeg orker ikke fire runder til før man kanskje kan få en til. Ikke så lett det her. Noen ganger glemmer jeg at Adrian er bare fire år, for han kommer med så mange «voksne» forklaringer og spørsmål, men det er ikke alltid like lett for han å forstå mine svar og forklaringer. Jeg prøver så godt jeg kan og står fast ved at han skal vite om storesøster. Mulig det er dumt, men jeg føler det er riktig. Hun var barnet mitt hun og.

Huff. Vi får ta flytting først, og barn etter hvert.

Murmelen min ♥

519560-10-1406658058228

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

HOLMENKOLLEN

Hei ♥

Frihelg med lille busse passet perfekt med det fine været som har vært nå. Vi har tilbragt helgen i Holmenkollen, til stor glede for liten og stor. Adrian har storkost seg og viktig at han får inn skisporten fra liten av, ikke bare se det på Nrk hjemme i stua.

11068837_10155270532725315_656693579_n

Tre generasjoner, klare for norsk gull!

11063141_10155270531795315_1260160570_n

Adrian på vei ned for å heie ved gjerdet. Nekter å ha på vottene.

11056796_10155270531900315_1526131986_n

Heier for harde livet. Særlig på USA, av en eller annen merkelig grunn.

11063390_10155270533025315_1194931482_n

Bjørgen og Johaug suste forbi.

11039954_10155271226665315_1430492447_n

11073703_10155270532105315_1268598303_n

Skiklærne på!

11072248_10155270533385315_1532067597_n

11015473_10155270532370315_156346580_n

Husk at siste sjanse for å delta i konkurranse om å vinne en babycall fra Nabby, er i morgen.

Håper dere har hatt en strålende helg!

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

I MEDIA // MAMMANETT

Hei ♥

I dag kom artikkelen til Mammanett ut, der de intervjuet meg angående min mening om fri barneoppdragelse. For noen dager siden skrev jeg et innlegg om mine tanker rundt det å la barn få styre alt selv, og ikke ha noen regler, og derfor ville Mammanett snakke med meg. Det blogginnlegget finner dere her.
Jeg følte at noen trodde at jeg kjører naziregime her hjemme og ikke lar barnet mitt få forklare seg, eller at jeg forteller han hva jeg mener og hvorfor vi gjør ting, men det er ikke tilfelle! Jeg snakker ikke om å skrike til barna sine, kjefte dagen lang og ikke vise kjærlighet. Leste dere innlegget jeg skrev, så så dere det, men de må ha noen regler, de må vite at de voksne i huset bestemmer og de må lære seg å respektere andre og behandle andre slik de vil bli behandlet selv.

Foreldre er ansvarlige for sine barn og hvordan de blir som voksne, og jeg syns ikke at barn skal få styre showet slik de vil. Å overkjøre barnet sitt og ikke ha respekt for de, er for meg helt utenkelig, men jeg er voksen og Adrian er barn. Det jeg ser på som «fri barneoppdragelse» er å la barn ha fullt ansvar for egen læring og egen grensesetting, og det mener jeg i lengden vil ødelegge mye mer for barna enn det vil gjøre dem godt.

Dere kan lese hele artikkelen her. Jeg syns det var en veldig fin og reflektert artikkel, og jeg er egentlig enig mye av det andre som står der også.

barneoppdragelse

Bildet er lånt fra Mammanett. Foto: Shutterstock

Ha en flott kveld og heng dere på for å vinne Babycall fra Nabby til en verdi av 1300 kroner.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

HYTTETUR MED SMÅBARN

Hei ♥

I går kom vi hjem fra hytta vår (var intet nett der, så bloggen måtte hvile i helgen). Utrolig deilig helg med masse skigåing (kommer tilbake til det), ro og avslapping.
Først og fremst, å komme seg opp var et helvete. Helt til Valdres gikk det bra, men så opp til hytta med en svingete, ustrødd oppoverbakke til toppen av fjellet…not so much. Holdt på å kjøre ut flere ganger og da vi endelig karret oss opp til den siste bakken før hytta, ble vi møtt av en vei som ikke bare var ustrødd, men også umåkt (la oss si det er et ord). Det er èn vei til vår hytte, samt fem nabohytter. Den veien har så egne innkjørsler til hver hytte. Vel…der stoppa det. Ikke på vår tomt, men midt i veien, som da igjen blokker alle andre fra å komme til sine hytter også. Snøen rakk oss til låret og da vi hadde krabbet fra bilen til boden (klokken halv ti om kvelden, for var på sykehuset med søsteren min frem til da) med Adrian i bilen, drittlei, fant vi ut at vår kjære, lille hytte ikke har spade. Det er drill og planker til sengene, men spade fantes faen ikke. Gjett hva vi måtte måke med! En rake! Som dere kanskje har skjønt, så er jeg ikke så veldig tålmodig fra før av, så når jeg måtte dra fram en rake for å grave ut bilen mot hytta, kan dere tro plastbitene føyk.

Men, rake funker også. Vi kom oss inn, og se så fin himmel det var da vi endelig kom til hytta. Egentlig skummel som f, fikk litt «Fritt vilt» følelse, men la oss si det var fint så jeg kan vise dette bildet.

DSC_3794

Rake-gravd innkjørsel.

DSC_3792

Dagen etter pakket vi oss samen og dro på toppen av fjellet for skitur.

Utsikt fra hytta, lørdag morgen.

10404199_10155211924120315_8722706649925589666_n

 

Jeg skal kjøpe en pulk til Adrian, så vi kan gå litt lengre turer, men inntil da ble han dratt på akebrett, samt gikk en del selv. Jeg har funnet ut at den mest effektive måten å gå på ski med barn, er å ha korte intervaller. Gå et stykke, stoppe og drikke litt kakao, spise appelsin etc., for så å gå videre.
Adrian storkoste seg…en stund…

..her gikk det fint. Gud a meg, så gøy det er med ski!….

20150228_100154

…her gikk det også overaskende nok fortsatt fint….

20150228_100553

20150228_100047

…her holdt det på å klikke for han. «Jeg vil aldri gå på ski mer», var vel hans exact words, mens han rev av seg alle klærne, skiene og hadde kakao overalt.
Så da måtte vi pakke sammen den sinte, lille burritoen og komme oss tilbake til hytta. Men han gikk veldig langt og storkoste seg. Flinke, lille lussekatten min. Og etter to timer, ville han ut igjen. Har i hvert fall funket veldig bra med korte turer og at han vet at det er en belønning i enden. Noen små mål på veien. Vi hadde først «appelsin-stoppet», så «kakao-stoppet» og til slutt, før vi skulle gå hele veien tilbake «sjokolade-stoppet».

20150228_110039-2

Han har kost seg veldig mye denne helgen og jeg er så glad for at han ser at mamma kan ta litt fri, og vi kan få gjort ordentlig koselige, norske ting. Uten tv, internet, overflod av leker og annen stimulans utenifra. Bare tid med hverandre og gjøre litt ting jeg syns er viktige å inkorporere gjennom barndommen hans.

Nå skal a mor komme seg på trening!

PS. Jeg kom til finalen, topp 15, i «Norges beste mammablogg». Tusen takk for alle stemmene jeg fikk. Utrolig rørende, som jeg har sagt ett par ganger før.

Ha en flott kveld ♥

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

VOKSE OPP I HOVEDSTADEN

Hei, hvor det går!

Nettopp kommet ut av rommet til Adrian, etter å ha truet med at karnevalet i barnehagen på fredag ikke blir noe av om han ikke hører etter og legger seg. Great parenting. Så stolt av meg selv hver gang jeg kommer med tomme trusler, men så lenge han da hører, kan vel ingen bevise at jeg ikke ville gjennomført det jeg sa.? Står ved det.

Dagene har flydd. Jobbhelg tærer på og bloggen blir ikke verdt å fylle med de fullstendig uinteressante dagene. Men, gladnyhet! Vi har leid oss hytte. Jeg tenker veldig mye på dette med å oppdra Adrian midt i byen. Jeg har selv vokst opp litt her og der, men mest i Drøbak, samt gård i Hobøl. Jeg har alltid lekt ute, hatt store hager og hatt hytte på både fjellet og ved havet. Dette er noe jeg husker som mine beste barndomsminner og jeg har ofte kjent på utrolig dårlig samvittighet for at Adrian bor her og det nærmeste vi kommer en hage, er veranda og Torshovparken. Men, så er det dette med å plassere seg sjæl alene ute i skogen og da. Jeg og Adrian. Ingen andre. Det frister ikke så ekstremt mye. Når forhold ryker og man velger å gå hvert til sitt, er ikke livet i en småbygd med tre innbyggere det som frister mest. Jeg liker alt det Oslo har å tilby, og det er veldig rolig og fint her vi bor. Vi har også ett par av mine søstre her i byen og bor nærme resten av morssiden min i Drøbak. Men, om to år begynner Adrian på skole og innen den tid må vi faktisk finne ut av hvor vi skal bo. Jeg kan ikke ha vårt liv på vent, i vente på å finne noen vi vil være sammen med, men tanken på å startet det virkelige A4 familielivet alene i ødemarka, frister heller ikke. Selv om jeg har veldig lyst til å gi Adrian den oppveksten jeg hadde med hus, hage og gangavstand til skolen. Adrian har fått oppleve utrolig mye gøy han og, og reist rundt i verden flere ganger i året, men det å ha sunne, norske innslag i hverdagen, det er det som er viktigst for meg.

519560-12-1394893512450

Derfor har vi nå lagd en liten gyllen middelvei, frem til jeg har planen klar angående bosted og familieliv. Jeg og noen i familien har leid en nydelige, liten hytte utenfor Valdres i ett år. Vi deler kostnadene mellom alle tre, og har da muligheten til å få denne skog og mark opplevelsen igjen (selv om hyttene mine foreldre hadde da jeg var liten, er solgt) og ikke minst, Adrian får se annet enn trikk og tiggere. Så mye som jeg tenker på hva vi skal gjøre fremover, var dette en urolig lettelse og jeg blir så glad av tanken på at Adrian også skal få den type oppvekst jeg vil gi mitt barn. Med den dyre leiligheten vi har og bil, har vi ikke mulighet til å kjøpe en hytte, men åremålsleie er genialt. Da slipper man å stresse med å pakke opp og ned alt hver gang man skal leie en hytte en helg, og vi har ett bestemt sted å dra. Da får man også muligheten til å prøve ut nye områder og se om man kunne tenke seg å kjøpe hytte der en dag.

Her skal vi tilbringe mye av året!

Valdres_486524_i0

På fredag drar vi opp for første gang for å være der en helg (etter dette karnevalet jeg nesten avlyste) og Adrian skal få oppleve fjellet, akkurat slik jeg gjorde. Ligge og skrike i snøen fordi de jævla skiene ikke vil snu seg, fryse i kinnene og brenne tunga på kakao. Skal prøve å unngå det siste da.

Det er kanskje ikke så mange som har så snevert syn på hvordan de syns barna burde vokse opp, men med en mor som har tatt med oss på alt mulig hele tiden, føler jeg at Adrian skal få alle disse gode opplevelsene jeg har hatt og se at verden ikke bare er ipad, leker i store hauger og pendling.

Gleder oss till hyttetur ♥

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

BAK FASADEN

Hei ♥

Jeg har fått noen nye lesere, etter jeg kom videre til finalen av «Årets Mammablogg». De fleste har lest seg opp en del, men jeg har fått noen meldinger fra lesere som lurer litt på hvordan hverdagen vår er. Jeg tenker at det er drit kjedelig for dere å lese om, men kan jo hende det interesserer mer enn bøllete småbarn og interiør?
Vel, konklusjonen ble at jeg tenkte å følge meg selv en hel dag. Jeg blir sikkert deppa av å lese om min egen hverdag, men la gå. Kunne vært verre….
Litt artig at tittelen er «Bak fasaden», for er det èn som er dårlig til å holde et snev av fasade, så er det nok meg. Men, la gå, eneste jeg kom på. I går skrev jeg ned hele dagen vår (som stort sett er lik hver dag) og tenkte å dele den med dere nå.

Nu kör vi!

Onsdag, kl 05:15: Vekkerklokken ringer. Jeg gråter. Uansett hvor mange år jeg står opp så tidlig, er jeg like uforberedt hver morgen.
Derav dette utseendet. Vakkert? Ikke rart jeg er singel. Litt restesminke (dog, jeg er veldig flink til å rense huden og skrubbe meg. Må det med den jobben jeg har.) Men her var det igjen litt sot, ser jeg. Til mitt forsvar er dette bildet tatt kl. 05:16 med blitz. Skremte meg selv bare av det!

20150218_211102

Rett i dusjen. Så smøre meg, sminke meg, kle på meg, spise mamma-dopet mitt og så vekke Adrian.
Her er mamma-dopet. Gir energi, men er egentlig for sent å få den energien når jeg først er ute av senga. Skulle heller fått det intravenøst i firetiden.

WEB_Image Purley Greens fra SuperNature  Detox sup1457178294

Vekke Adrian er sjeldent et problem. Ganske blid om morgenen, men kan være en trass liten jævel når det kommer til påkledning. I dag gikk det ganske greit (hvis man syns det er ok med fire spiderman gensere utenpå hverandre) og vi var nede i bilen og klare for kjøring 06:30.
Levering i barnehagen 07:10 og så på jobb. Adrian har lange dager i barnehagen, men han trives såå godt, så det letter et «mammahjerte», som det heter i bloggverden.
Ankom jobb 07:30. Da er trynet på plass igjen. Jeg jobber med håret oppsatt, men etter det skremselsbildet fra morgenen i dag, måtte jeg nesten prøve å gjøre mitt beste for å ikke se ut som en ravende narkoman på jobb-selfien min. Fortsatt trøtt i fjeset, men det pleier å komme seg i nitiden.

Snapchat-5753077698948924675

Kl. 16:00: Arbeidsdagen avsluttes. Ned i bilen og hurtigtransportere meg selv til butikken. Løper inn, handler fort melk og gulrøtter som manglet hjemme og tilbake i bilen, for å rekke barnehagen før stengetid. Adrian hadde ingen planer om å reise hjem, men 16:30 var barnet ute, samt førtitusen poser med klær som må vaskes. Betaler tre tusen for barnehage i måneden, kan de ikke bare holde barna tørre?

Så er det hjem. Peset oss opp trappen og ankom gangen kl. 17:15. Slipper kø (siden vi er de eneste menneskene i verden som beholder jobb og barnehage i Drøbak, for så å flytte til Oslo, så går ganske raskt begge veier)
Da er det ingen tid til avslappning, for da må middagen lages. Adrian leker og jeg starter matlaging. I dag ble det søtpotet-, gulrot-, og potetmos med kjøtt. Interessant? Didn`t think so, men nå får dere den informasjonen allikevel.

Middagen må gå ganske radig, for vi skal rekke trening. I dag skulle jeg egentlig på en time på Sats, men Adrian spiste i et noe sakte tempo og var generelt ikke så fornøyd med å måtte ut i bilen og kjøre til Bislett, så vi måtte endre planene.

Kl. 18:00. Middagen ferdig. Da gjenstår bare rydding, sette på en oppvaskmaskin, samt alle de forbanna klærne fra barnehagen. Adrian hadde slosskamp med en hel haug med Ninja Turtles, mens jeg skiftet til treningstøy. Så var det å tømme oppvaskmaskin og gå ned til Elixia Carl Berner kl. 18:30. Får ikke gått på time, men en time i studio her nede rekker vi alltids…ikke alltids, nei, det var løgn. Det kan vi klare om jeg lokker Adrian med ballrommet på Elixia og han ikke er trøtt.

20150219_172708

Not in the mood.

20150111_095156

Kl. 19:37. Svett og jævlig, kom jeg meg ut av Elixia.. Adrian storkoste seg, så det var noe. Småløper hjem igjen med han på ryggen, for etter fire meters gange, var han like forbanna igjen og skulle i hvert fall ikke på det ballrommet mer!

Kl 19:55. Hjemme igjen, og da var det rett i dusjen for min del og Adrian badet. Mens han badet ferdig fikk jeg hengt opp klærne og rakk å tenke over at jeg var litt sliten. Ikke bra, for nærmer jeg meg sofaen da, er det over. Da kommer jeg meg ikke opp igjen. Derfor ble det et kort bad på lillemann, smøre med babybutter, pusse tenner og i seng. Lese samme jævla boka fire ganger, synge to sanger og natta. Da tenkte jeg at nå tar jeg kvelden. Men Adrian hadde ikke samme plan. Han skulle fortelle meg både det ene og det andre. Jeg klikker til slutt, og vi kommer til en enighet om at jeg er sjefen. Da er plutselig klokka 20:30. Vanligvis trener jeg tidligere, og tar middagen etter trening så det ikke skal bli så sent for han, men ikke i dag. Da kan hans normale leggetid, 19:30, bli litt forsøvet.
Plutselig er det nesten min leggetid, og jeg forbanner meg over dager som går altfor fort. En time på sofaen hvor jeg blar gjennom alt som er av opptak på tv, snakker i telefon med de som har ringt tidligere og går gjennom It`s learningen til Adrian. Plutselig er klokken 22:30 og jeg må legge meg.

Så der har dere oss. En vanlig dag i vårt hushold. Selvfølgelig ikke slik vi bruker frihelger og slikt, men hverdagen blir stort sett slik. Føler dere at dere kjenner meg litt bedre nå? Altså, det er hverdager det er flest av, så når jeg skriver dette innser jeg at vi trenger en litt oppfriskning av hverdagene. Stusslig altså.

Men vi klarer å presse inn venner, ferier, opplevelser og latter i dette programmet vårt, så egentlig har vi det veldig fint. Selv om det er litt hektisk her.

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

JEG ER FINALIST // ÅRETS MAMMABLOGG

Hei ♥

I går fant jeg ut at jeg jaggu meg er èn av 15 finalister i kåringen av «Årets Mammablogg». Tusen hjertlig takk for alle stemmer, jeg er helt rørt. Men, selvfølgelig tenker jeg tanken «hvorfor stemmer folk på meg?» Altså, jeg har hatt mine pauser i gjennom tidene, jeg popper ikke ut nye kids hvert år så jeg har så mye nytt å skrive om og jeg klarer heller ikke den perfekt cupcake-husmorstilen på noe som helst plan.

Derfor kontaktet jeg noen av mine lesere på Facebook. Folk som liker bloggen min på min fb-side, men som jeg ikke kjenner. Jeg bare spurte noen av de som har skrevet at de har stemt, hvorfor de stemte. Jeg fikk en del svar om at folk syns det er ganske morsomt at jeg er så direkte og ikke sugar-coater livet vårt. Det er jeg glad for, for jeg er til tider redd dere er i ferd med å melde meg til forskjellige instanser. Men, så fikk jeg en lang melding fra en dame. En dame jeg ikke aner hvem er, bare vet at du har fulgt bloggen min i noen år.
Hun fortalte at hun ikke stemte på meg fordi jeg deler hverdag og utfordringer, men fordi hun har mistet et barn. Hun var syv måneder på vei. Hun fortalte meg at hun fant trøst i alle mine innlegg om Victoria. At jeg delte den følelsen av ensomhet, at ingen forstår og at det faktisk holdt på å klikke for meg en periode. Det med å være så åpen rundt det temaet, er noe jeg har vært helt fra starten. Jeg startet å blogge da jeg var gravid med henne (etter de to spontanabortene) og følte at siden jeg hadde hatt dere med hele veien, kunne jeg ikke gi meg nå. Jeg følte dere nesten hadde et lite krav på å vite hva som skjedde. Deretter ble det litt terapi, for jeg følte meg så inderlig alene i verden om denne fødselen av min døde barn. Og så kom det telefoner, mailer og til og med brev fra andre i samme situasjon som følte jeg ga dem håp og hjalp dem gjennom hverdagen. For meg har det vært drivkraften for bloggen. Jeg har valgt å dra inn mange andre elementer, særlig med tanke på at jeg faktisk var så heldig å få et barn til slutt, for jeg kan ikke sitte og skrive om depresjon og min angst for at Adrian også skal dø hver dag. Men dere andre som har kontaktet meg, som har stemt på meg på grunn av dette og som følger med meg år etter år, dere skal vite at det er utrolig stor hjelp for meg også. Dere sier jeg får dere til å føle at dere ikke er alene, men det går begge veier. Ved at dere deler deres utfordringer og tør å spørre meg om livet etter, følelsene man får for et nytt barn etc., gjør at jeg føler jeg gjør en forskjell og at mitt tap ikke bare var den store sorgen. Det er også noe jeg kan bruke til å hjelpe andre, og vise at man kommer seg gjennom det utroligste.
Så dette ga meg litt svar. Jeg vet de fleste av dere driter i om jeg skal kkjøpe meg nytt sofabord, men at dere fortsatt henger med, stiller spørsmål og setter pris på at jeg har vært så åpen om sorgen min, gir meg tårer i øynene. Tusen takk for at dere gjør det verdt det å ha en blogg, og at jeg ser at å dele mine opplevelser faktisk betyr mer enn bare svart på hvitt på en pc-skjerm.

Nå er det opp til denne juryen å bestemme hvem som vinner.

mamma_jurien_01

Jeg vet at jeg ikke vinner dette, og det fortjener jeg heller ikke. Da måtte jeg ha fått meg en mann, ett par barn eller noen nye ting til huset, så jeg faktisk hadde vært her inn flere ganger daglig og hatt noe å skrive om utover at jeg suger som baby-maker og krangler høylydt med firåringen min. Men det å se at så mange stemmer på meg, og har en interesse av bloggen min, er fantastisk. Skål for fem nye år!

Finalistene.

blogger_finalister2_0

Bildene er lånt fra Mammanett. Foto: Curt Hjertstedt / Se&Hør

Ha en flott kveld ♥

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C

FRI BARNEOPPDRAGELSE

Hei ♥

Fri barneoppdragelse er noe jeg virkelig ikke forstår meg på. I mine øyne er det rett og slett bare latskap, foreldre som ikke orker å ta opp kampen med barna. Jeg ser det så mange ganger på jobben min, senest i dag, og følte for å ytre min mening. Uskyldige barn som blir sett på som monstre, fordi foreldrene ikke tar tak i noe som helst og lar de holde på som de vil. Rive ned ting, hyle og skrike, samt få viljen sin om de ikke godtar et nei. Vi har alle ganger hvor vi ser at truslene kanskje går litt over stokk og stein og ikke alt blir gjennomført, men å velge å oppdra barnet sitt på den måten for at de skal lære seg alt selv, det er noe annet.

bitch-i-am-the-boss-2

De det går utover i lengden, er barna. Jeg ser hvor stygge blikk mange av barna som kommer på jobben min får, hvordan folk himler med øya og har hat i blikket. Barn blir ikke født drittunger, de lages til drittunger. Jeg har på ingen måte et perfekt barn og jeg er på ingen måte en perfekt mor, men jeg tar opp kampene, står på mitt og lever etter det at jeg er Adrians lærer, støtteperson og faktisk sjef. Ja, jeg er sjefen i vår husstand. Jeg skal vise han veien her i livet og jeg skal sette et eksempel for han. Man kan ikke la barna styre fra de er to-tre år og mene at det er slik de best vil lære. Det gir barna en så tøff start, for de lærer ikke samspill med andre eller å respektere andre. Underkuing av barn er det ekstreme i andre enden av skalaen, og å la små barn gråte seg i søvn og slike ting, er jeg like mye i mot. Men, mitt poeng, det er en grunn til at barn ikke kan få barn. Kroppen og hjernen din er ikke klar for å ta deg av et annet menneske i barnealder, og hvorfor tror da noen foreldre at barn selv kan være sine egne lærere, trygghet og referanseperson her i livet?

Jeg syns det er synd å se så mye av dette. Foreldre som ikke bare har gitt opp, men som har valgt å la barna bestemme alt seg. Det funker ikke i praksis, I can you that, for jeg ser disse barna i åtte timer hver eneste dag.
Det er hardt å være forelder. Jeg har dager jeg legger meg og gråter fordi jeg føler jeg har kjeftet altfor mye eller gjort for lite for Adrian den dagen. Det er dager jeg teller til hundretusen inni meg for å ikke klikke, og dager jeg har sagt nei så lenge (med et konstant mas som ikke slutter) at det nesten har blitt neste dag igjen. Men jeg fortsetter å tro på min måte, og fortsetter slik de fleste med å sette grenser og gjøre mitt barn sitt liv best mulig og mest mulig forberedt på den hverdagen han vil møte senere i livet. Og dette er ikke for å rakke ned på andres måte å være forelder på, for jeg er som sagt langt fra perfekt, men akkurat dette valget, det forstår jeg ikke.

Hva er deres tanker om fri oppdragelse?

http___signatures.mylivesignature.com_54492_291_E633C3E071AC8DC73876C386324BF46C